Alle argumenter taler mot ett storsykehus på innlandet

Av
DEL

leserinnlegg

Koronakrisen må bli den endelig spikeren i kisten som begraver Storsykehuset ved Mjøsbrua, en gang for alle.

La meg starte med et paradoks: Samtidig som hovedtyngden av alvorlige Covid19-sykdomstilfeller i Innlandet er behandlet ved den Infeksjonsavdelingen på Lillehammer Sykehus, har Sykehuset Innlandet (SI) vurdert å legge ned den samme avdelingen.

Det kjempes for å bygge om sykehusstrukturen i Innlandet, der alle Mjøsbyene i dag har egne sykehus. SI har i to tiår tviholdt på sin anbefaling: Det må bygges et nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Og selv en pandemi som viser hvor viktigheten av flere mindre sykehus og egne infeksjonsavdelinger, har ikke vært nok til å få ledelsen til å endre mening.

Frem til nå. Den siste tiden har det kommet signaler fra både SI og styret i Helse Sør Øst er i ferd med å ta innover seg at Covid 19-pandemien bare er ett i en rekke argumenter for at storsykehuset ved Mjøsbrua må skrinlegges for godt:

1. Miljø og bærekraft

Gjenbruk gir reduserte utslipp sammenlignet med nybygg. Rapporten «Norge bør satse på rehabilitering framfor nybygg» fra april 2020 fastslår at gjenbruk av bygningsmasse i forhold til et tilsvarende nybygg gir en halvering av CO2 utslippene for hele livsløpet.

I Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging av 26.9.2014 står det også: «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, ... Derfor må utbyggingsmønster og transportsystem fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder …».

Ett stort sykehus utenfor de etablerte bykjerne vil generere økt pasienttrafikk, men særlig biltrafikk fra helsearbeidere som bor i andre mjøsbyer.

2. Helsearbeidere søker seg til byene

Rekruttering av medisinsk fagpersonell er statistisk sett enklere til by, Lillehammer (og de andre Mjøsbyene). Rikt kultur- og fritidstilbud tiltrekker seg mange søkere når akademiske stillinger utlyses.

3. Befolkningsbildet er endret

De siste tiårene har økningen av fritidsboliger i Innlandet flyttet befolkningstyngdepunktet nordover. Derfor bør akuttsykehusfunksjonen legges til eksisterende sykehus som ligger nær denne «tilleggsbefolkningen». I tillegg er det søndre deler av det opprinnelige opptaksområdet flyttet fra Sykehuset Innlandet til Kongsvinger/A-hus og Vestre Viken.

4. Økonomien i Helse Sør Øst er presset

Sykehuset Innlandet konkurrerer med mange andre prosjekter om de samme midlene. Totalt er investeringsbehovet i Helse Sør Øst på ca. 50 milliarder (mrd.) kroner fordelt på flere utbyggingsprosjekter. Christian Grimsgård, styremedlem i Helse Sør Øst, presenterte i et videomøte 11. mai , «Litt om de økonomiske forutsetningene i HSØ og SI», tall som sår sterk tvil om Sykehuset Innlandet vil bli prioritert. SI er ikke er sikret noen «plass i køen», og er ikke lovet en fast ramme på 8,65 milliarder slik mange har syntes å tro. Da er det bedre å velge en løsning som kan muliggjøre en trinnvis utbygging og investeringer, hvilket i praksis betyr en løsning med utbygging av eksisterende sykehus.

En løsning basert på eksisterende sykehus nå fremstår som den beste løsningen for en god, framtidsrettet og pasientriktig sykehusstruktur for Innlandet. Valgt løsning bør da kunne bli basert på de eksisterende akuttsykehusene på Elverum og Lillehammer, med et elektivt sykehus på Gjøvik og sykehusbasert psykisk helsevern på Hamar (Sanderud).

Svend Strand, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags