1. mars er det frist for å søke til videregående opplæring. Jeg har 60 tiendeklassinger på jobben og to hjemme. Dette har jeg fått vite i år: Det er absolutt ingen karakterkrav for å komme inn på studiespesialiserende linjer her i Innlandet.

Elever kan altså ta en rimelig tung og teoretisk utdannelse uten å ha noen forutsetninger for det. Har man 1, 2 eller 3 fra grunnskolen, kan man veldig lite, nesten ingenting. Som mor og lærer til ungdomsskoleelever vet jeg dette: Karakteren 1 gis nesten ikke i grunnskolen, 2 gis som takk for oppmøte og 3 gis for et lite, knapt observerbart, fnugg av kunnskap. Det er først karakteren 4 som signaliserer at man kanskje kan noe.

Det trengs altså i praksis ingen forkunnskaper for å komme inn på studiespesialiserende. Mange elever blir gitt en utdannelse de neppe greier å følge med på. Det er ren oppbevaring. Trolig består de, siden så å si alle gjør det i Innlandet, men hva gir en slik utdannelse til dem? Eller til samfunnet? Det er et system som produserer tapere.

Først slippes alle inn og siden slippes alle gjennom. Kvalitet i videregående opplæring dreier seg kun om én ting – å få alle til å bestå uavhengig av evner, anlegg, innsats og til og med resultater. I Innlandet fylkeskommune har man enkelt og greit lagt lista så lavt at alle som bare møter opp, består. De som ikke gidder eller greier å møte opp, får en gratis sommerskole med kost og losji slik at også de til slutt består.

For når alle gjennomfører, kan fylkespolitikerne juble over gjennomføringsgraden som er en av landets beste. Da er det nok kakefest på avdelingen for tannhelse og kompetanse i fylkeshuset på Hamar. Det er jo bare i Innlandet man har kombinert to slike nærliggende felt, videregående opplæring og tannhelse.

Problemet er at når man senker kravene, slik som man gjør i Innlandet, uteblir resultatene. Mange med avgangsvitnemål kan veldig lite – om noe. Gjennomføringsgrad er ingen kvalitetsindikator.

Kostnader på menneskelig og samfunnsmessig plan kan bli store av at folk ikke kan det de skal. Hadde Tretten bru klappet sammen om de fagfolkene som laget den, hadde hatt en skikkelig utdannelse? Hadde Follobanen blitt stengt om menneskene bak utbyggingen hadde hatt tilstrekkelig kompetanse?

Man skylder ofte på rådgivere på skolen. Mitt inntrykk er at rådgivere gjør en god jobb, men heller ikke de kan overstyre elevenes frie vilje. Jeg kjenner flere ungdommer som skal ta studiespesialiserende uten å ha en eneste firer på karakterkortet. Tenk å ville seg selv noe så vondt.

Det burde være ganske enkelt å innføre et generelt snittkrav på 4,0 for å komme inn på studiespesialiserende linjer. De som ikke innfrir kravet, bør velge noe annet. Helsefag kan være åpne for alle. Det er jo først og fremst helsefagarbeidere vi trenger.

Er det på noen måte finere å ha fullført en studiespesialiserende videregående skole med et elendig vitnemål enn å ha et respektabelt yrke? Er en dårlig bachelor- eller mastergrad flottere enn et mesterbrev? Det kan umulig være særlig attraktivt å utdanne seg til en teoretiker som ikke kan noe teoretisk.

Fylkespolitikere skal nå i gang med å utrede hvilke skoler og linjer som skal beholdes. Kanskje skulle de for én gangs skyld sett på inntakskravene og kvaliteten i opplæringen?

Og med kvalitet mener jeg virkelig ikke andelen som består, for det gjør jo alle, men andelen som faktisk kan noe etter å ha gått på skole i 13 år. Den andelen holder på å bli mindre og mindre.

Sanna Sarromaa, lektor, Lillehammer