Store inntekter til næringsliv og kommunekasse er hva Willy Fauchald som grunneier lover i GD 12.5. Fauchald gir sin støtte for god oppdatering på kommunens økonomi med en gjeld på 4200 millioner. Likevel snakkes det om nye prosjekter i 100-millionersklassen. Det er politisk vedtatt at lånegjelda ikke skal overstige 90 %. Den er nå over 120 % og suser videre mot 150 %.

Fauchald har derfor rett i at kommuneøkonomien er kritisk. Det foruroligende er at han legger til grunn at et økende antall kommuner vil kvalifisere seg for ROBEK-lista og bli satt under administrasjon av Statsforvalteren. En utvikling Fauchald synes å ha løsningen på i Birkebeinerlia?

Les også

Birkebeinerlia og kommuneøkonomien

Jeg har forståelse for at en grunneier vil hente ut sin økonomiske skjerv gjennom en bynær hytteutbygging, men i det videre svikter grunnlaget for de kommunale inntektene.

Det er laget flere utredninger for kommuners økonomi tilknyttet hytteutbygging, – uten at det gir grunnlag for en klar konklusjon om merinntekter. Telemarksforskning har sett på inntekts- og utgiftssiden for hyttekommuner uten å kunne trekke en klar konklusjon om gevinst for kommunene. Utredningen viser et nullsumspill på i underkant av kr 3000,- per hytte (Forskning.no 2015).

Når det hevdes at dette gir store inntekter til det lokale næringslivet er også dette uten sikker forankring. Lillehammer Skifestival as og Lillehammer Olympiapark as er gode eksempler på dette. Disse selskapene har vært og er avhengig av et betydelig antall millioner i driftstilskudd der næringslivet har vært gratispassasjerer nettopp på store arrangementer.

I en utbyggingsfase omsettes det 100-talls millioner. Dette skjer i regi av ressurssterke utbyggere som oftest har adresse utenfor vårt distrikt. Typisk Profier og Neptune (Bjørn Rune Gjelsten), som nå vil selge sine selskaper for 2,5 milliarder. Profier er en stor aktør i vårt distrikt (Nordre Have og Hagejordet), og har hentet ut millioninntekter. Det etableres et nytt selskap som lånefinansieres for hvert prosjekt med minimum aksjekapital, der utlåner bærer stor risiko.

Så lenge markedet har vært glohett har dette gått bra, men historien og fremtidsutsiktene varsler nå rødt lys i horisonten med en husholdningsgjeld som er «all time high».

Det er likevel en gjenganger at de som ønsker og har interesser involvert alltid vil heie fram store ressurskrevende prosjekter. Nesten alltid uten at det er presentert et inntekts- og utgiftsbudsjett med tilhørende risikovurdering.

Verden og vi er kommet i en situasjon der bremsene må aktiveres med hensyn til forbruk og miljøhensyn. Det brukes betydelige ressurser i landets kommuner på å følge opp klimamål og sirkulær økonomi.

Alle vet at hytteutbygging totalt sett, ikke på noen måte tilfredsstiller slike krav og er bærekraftig. Det er rett og slett luksus for de ressurssterke og derfor er det nå sterke signaler om at denne utviklingen må skaleres ned. Det er også et faktum at videre lokal hytteutbygging baserer seg på kjøpekraft utenfor vårt distrikt.

Enhver bransje eller næringslivsaktør vil alltid lete etter argumenter på mikronivå for å hevde at egen virksomhet også er liv laga for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Fauchald utfordres med dette på og sannsynliggjøre merinntektene for Lillehammer kommune, og vårt lokale næringsliv utover selve utbyggingsperioden.

Det hadde også vært interessant å få innblikk i klimaregnskapet for den ønskede hytteutbyggingen i Birkebeinerlia over en levetid på 50år.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)