Gå til sidens hovedinnhold

Alt blir stort og sentraliseres

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2019 la Nortura ned slakteriet på Selsverket. Slaktinga og skjæringa skulle overføres til anlegget på Rudshøgda. Her ble et av anlegga som har vært av de mest lønnsomme i konsernet lagt ned, for å gjøre investeringer på mange millioner på anlegget på Rudshøgda. Et anlegg som har vært plaget av dårlig lønnsomhet og overkapasitet.

Dette er et ran av arbeidsplasser fra Nord-Gudbrandsdalen. Her snakkes det om lojalitet til en samvirkeorganisasjon, som tapper distriktet for gode arbeidsplasser og som undergraver hele bosettingen i regionen. Hva skal folk leve av i distriktene, når de ikke skal kunne foredle egenproduserte råvarer?

Hvorfor kunne ikke Nortura bygd ut Otta-anlegget i stedet fot Rudshøgda? Det er da billigere å transportere ferdige produkt enn råvaren.

Dette er ikke noe nytt når det gjelder samvirkeorganisasjoner. Før var det ysteri i nesten alle kommuner, med mange gode lokale arbeidsplasser. I dag er det Tine som råder grunnen.

Forbrukersamvirket er et annet eksempel. Her satses det på store butikker i sentrum. Disse har langt billigere varer enn utkantbutikkene. Dette fører til at utkantbutikkene blir lagt ned, og lokale arbeidsplasser går tapt. Vi er ikke lenger herre i vårt eget hus. Det er kjeder som styrer vareutvalget vi har, og som bestemmer hva vi skal spise.

Før var det en brei flora av private lokaleide butikker. I dag er det kjeder som styrer det meste, som tapper distriktene for overskuddet, og gjør noen få styrtrike. Det er «blårussen» som tar styringen og de tenker bare på profitt. Om bygdene avfolkes, interesserer ikke dem.

Sentrale politikere snakker varmt om å opprettholde bosettingen i hele landet, men dessverre er det nok bare praten. «Hele landet skal tas i bruk», er slagord som blir brukt. Da må det ikke bare legges opp til at alt skal sentraliseres, noe som har tatt overhånd de siste åra.

I året 2021 skal det avgjøres om det blir et nytt Gudbrandsdal slakteri. Vågå og Sel har vist vei, men de andre kommunene i Nord Gudbrandsdal har vært nølende. Her nytter det ikke at hver og en sitter på sin tue, her er det samarbeid som må til. Sammen blir vi sterke. Da kan vi kanskje kunne bestemme hvor skapet skal stå.

Samvirketanken er god, men når medlemmene blir overstyrt av «blårussen», da er det bare profitten som teller. Da skal alt bli stort og sentraliseres, og utkantene avfolkes. Er det slik vi vil ha det?

Ivar Hanslien, Otta