Det er eksamenstid i skolen. Mye har sviktet med UDs digitale systemer, og i kjølvannet av dette har det bl.a.kommet et forsterket krav om at eksamen bør avvikles i skolen.

Dagens ordning med trekkeksamener er en vederstyggelighet. For øvrig er det ofte ikke vilkårlige trekk som gjøres, slik mange tror. Fra min egen 36-årige erfaring i skoleverket vet jeg at skoleledelser sorterer ut både partier, enkeltelever og faglærere før det såkalte trekket foretas. Ordningen med slike eksamener er uansett urettferdig og uforutsigbar for både elever og deres faglærere. Noen slipper lett unna, andre må gjennom flere trekkeksamener. Elevenes framtidige utdanning og yrkeskarriere kan for noen bli bestemt av resultatet ved en trekkeksamen. (Heldigvis har elever som ønsker det, mulighet til å melde seg opp som privatister om de er misfornøyd med karakteren de har fått). Elevenes faglærere som må være eksaminator og / eller 1. sensor får ikke ei krone for alt forarbeid, gjennomføring og etterarbeid / evaluering de har ved trekkeksamener.

Noen eksamener er obligatoriske for alle elever på bestemte studieretninger, bl.a.i norsk hovedmål for alle som skal ha studiekompetanse. Altså en eksamen som er 100 % forutsigbar, og som elevene derfor kan forholde seg til på en rasjonell måte. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er for øvrig to helt ulike målinger av elevenes måloppnåelse i et fag. Standpunktkarakterene skal ideelt sett være tuftet på elevens helhetlige kompetanse i et fag (noe som er vanskelig å fastsette om eleven har høyt fravær). Eksamensoppgavene som elevene besvarer, dekker derimot kun noen få av målene i fagets læreplan.

I dagens arbeidsliv sysler de tilsatte jevnt over med gjentakende og automatiserte arbeidsoppgaver. Men en del ganger, avhengig av type arbeid, dukker det opp presserende enkeltoppgaver som må løses raskt og effektivt. Eksamen kan lignes med slike presserende oppgaver: Hvordan en skal takle en gitt, konkret utfordring best mulig på kort tid. På samme måte bør elever lære å takle både fortløpende oppgaver gjennom skoleåret og svært tidsavgrensede, arbeidsintensive eksamensoppgaver.

Dagens urettferdige eksamenssystem bør byttes ut med en ordning der elevene har eksamen i samtlige avgangsfag (skriftlig, muntlig og praktisk) i stedet for i kun norsk hovedmål, ett eller to programfag og tilfeldige «trekkeksamener». Dette vil gi 100 % rettferdighet og forutsigbarhet for alle aktører i skoleverket. Organisatorisk er dette fullt mulig å gjennomføre om skoleårets avgangsfag gjøres unna i timekomprimerte moduler med påfølgende eksamen. Sensurering må selvfølgelig godtgjøres i lønn eller på andre måter.

Nå vil selvsagt både EO og dagens regjering steile om forslaget om en slik omfattende eksamensreform skulle få luft under vingene hos ulike aktører i skoleverket.

Men obligatoriske eksamener i alle avgangsfag vil gi likebehandling av alle. Om eksamen skulle forsvinne helt fra skolen, vil trolig flere høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere eller deres bransjeforeninger velge å utarbeide egne opptaksprøver i fag som vil være spesielt sentrale innenfor deres utdanningstilbud eller ulike yrker. Og kanskje det kan være et greit alternativ til en eksamensfri skole som bl.a. EO nå slår et slag for.

Odd Juven, Gjøvik