Gå til sidens hovedinnhold

AMERIKANSKE BASER OG UBÅTHAVN

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord og går god for ei permanent US-atomubåthavn i Tromsø. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» Lokale røster på skjermen bekymret seg for beredsskapsplaner, som ikke er på plass. Til tross har den første ubåten alt lagt til kai.

Helgemorgen nrk radio 8. mai: Uten Frank, men med MadsGilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte ei kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader finnes for tida ikke, og ingen øvelser er gjennomført. All teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg tilføyer: Vi mangler beredskap mot terror, korona og radioktiv stråling.

I baseerklæringen fra 1949 står det at Norge fraåstår å «medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpner for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» I siste langtidsplan endret Forsvaret sitt mandat fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.» Dessverre lider politikerne av et forståelsesproblem. I år skal nye, omfattende militærøvelser gjennomføres, som under den kalde krigen.

US-soldater på Værnes utløste kort debatt i 2016. Mannskapet skal rullere, og det som ruller er ikke fast, beroliget Solberg. Nå er Bodø permanent ubåtbase.Likeledes vil fire flyplasser snart være øremerka amerikansk militærmakt. Årelange avtaler, full amerikansk bruksrett, myndighet og kontroll er håndfaste bevis på brudd med basepolitikken, noe politikerne fortsatt hardnakket benekter.

Realitetene endres ikke ved omskriving. Rygge er allerede tatt i bruk og har amerikansk beredskap. I tillegg skal Ramsund, Evenes og Sola bli såkalte «omforente områder.» «Ei gavepakke fra USA», i flg. regjeringa. Avtalen skal i første omgang vare i 10 år, med mulighet for forlengelse, hvis Stortinget sier ja i høst.

Amerikanerne har langsiktigeplaner for Norge. En oppdatert avtale om militært samarbeid ble undertegnet 16. april. (SDCA) Denne kommer i tillegg til Nato-medlemskapet. Havner USA i væpnet konflikt, dras vi rett inn, hjemme som borte. Vern av liv og helse gjelder kun korona, mens beskyttelse og forsvar av sivilbefolkninga snakkes bort.

«Vår sikkerhet avhenger av et et godt samarbeid med USA», hevder forsvarpolitikere som hopper bukk over at vi parallelt forsterker et dårlige forhold til naboen i øst. Bygging av basebelter mot Kina og Russland, krigersk retorikk og store militærøvelser nært grensene virker provoserene, og russerene har rett. Landet vårt har forkastet fortidas kloke forsøk på balanse, og spisser i stedet spenningsnivået. Blind og fanatisk tro på at størst militær styrke og flest utspekulerte drapsmetoder betyr trygghet kan vise seg fatal. Vi er fanget i en uhyre farlig spiral hvis vi overser at opptrapping øker krigsfaren.

Krig koster.Fjorårets lock down førte til økonomisk nedgang. Til tross økte verdens militærutgifter i 2020. (SIPRI) Amerika står for 39 % av verdens samlede militærutgifter og Russland for 3,1 %. Noen få land, som Sør-Korea og Chile, valgte å bruke noe av militærbudsjettet på pandemitiltak.