Gå til sidens hovedinnhold

Ansatte: Den beste og billigste løsningen er å legge Mjøssykehuset til Lillehammer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Samfunnsanalysen som ble utført av COWI AS og Vista Analyse etter oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF konkluderte med at Lillehammer er det best egnede stedet for et akutt sykehus i kombinasjon med et helt nytt Mjøssykehus på Brumunddal.

Det mest påfallende ved analysen er at det fra oppdragsgivers side er lagt et absolutt premiss om at det skal bygges et helt nytt stort «Mjøssykehus». Går man nærmere inn i rapporten ser man at lokalisering av et nytt storsykehus utenfor en av byene Lillehammer, Gjøvik eller Hamar er en usedvanlig dårlig idé. Dette problematiseres imidlertid ikke i rapporten fordi det ligger utenfor mandatet. Av samme grunn diskuteres heller ikke de enorme og unødvendige kostnadene ved å bygge et nytt storsykehus eller hvordan disse midlene kunne vært brukt på en bedre måte for å sikre Innlandet en best mulig helsetjeneste.

Sykehuset Innlandet består i dag av 5 somatiske sykehus. Er det noe vi ikke trenger, – så er det å bygge et helt nytt sykehus.

De viktigste forutsetningene for et godt sykehus er tilgang til medisinskfaglig og annet personell med høy kompetanse og arbeidsvilje. Disse må ha lokaler og utstyr som muliggjør effektiv og trygg faglig virksomhet og de må ha kortest mulig reiseavstand til arbeidsplassen slik at mer tid kan brukes på jobb, mindre på transport. Videre må et godt sykehus tilfredsstille kravet om at alle innbyggere har rett til like gode helsetjenester uavhengig av bosted. I et økonomisk perspektiv skal sykehuset sørge for størst mulig helsegevinst i befolkningen for en lavest mulig pris, og i et bredere samfunnsperspektiv skal sykehuset lokaliseres og organiseres slik at driften er til minst mulig skade for klima, miljø og lokale interesser.

Høyt faglig kompetansenivå forutsetter at sykehuset har god evne til rekruttering av arbeidstakere som ønsker å bli værende. Vikariater og «nordsjøavtaler» gir uheldig diskontinuitet, redusert oppfølging, pulverisering av ansvar og unødvendig høye lønns- og reisekostnader. Det blir med andre ord dyrt og dårlig. Ifølge rapporten fra COWI AS og Vista Analyse har Lillehammer sykehus god evne til rekruttering.

Sykehusene i Innlandet forfaller, det haster med å starte gjenoppbyggingen! Oppdatering av medisinsk utstyr og oppussing av bygninger har i lang tid vært satt på vent i håp om at et stort nytt sykehus skal løse alle problemer i en fjern fremtid. Et eksempel på dette er avansert teknisk utstyr der alle serviceavtaler er utgått på dato. Dersom et havari skjer på et uheldig tidspunkt kan det medføre betydelige pasientskader og avbrudd i driften.

Med fysisk forfall følger faglig forfall og tap av ettertraktede medarbeidere som flytter fordi man ikke lenger ser noen fremtid. Når nøkkelpersoner forsvinner går viktige fagmiljøer i oppløsning og det kan ta årtier å bygge dem opp igjen. På tross av svært god rekrutteringsevne på Lillehammer sykehus ser vi nå eksempler på denne type flukt av nøkkelpersoner. Bare klare signaler om at man ønsker å satse på sykehuset kan snu en slik trend.

Når Mjøssykehuset skal plasseres bør det være vanskelig å se bort fra kravet om at alle innbyggere har rett til like gode helsetjenester uavhengig av bosted. Det befolkningsmessige midtpunktet (vektet for befolkningstetthet og reiseavstand) for det totale opptaksområdet ligger i Øyer. Et vesentlig avvik fra dette punktet vil innebære en bevisst favorisering av deler av befolkningen på bekostning av en annen. Ved akutt sykdom og skade er tidsaspektet avgjørende for pasientens fremtid

Mjøssykehuset blir en stor arbeidsplass med et enormt behov for transport av personell, varer og tjenester. Moderne samfunnsplanlegging forutsetter et minst mulig klimaavtrykk. Det betyr at Mjøssykehuset må ligge sentralt i en by der flest mulig kan gå eller sykle til jobb og der kollektiv transport er lett tilgjengelig. Dette er også et viktig argument for rekruttering. De færreste velger i dag å flytte fra urbane til rurale strøk og enda færre velger å flytte til en småby for å begynne å pendle til en arbeidsplass langt unna.

Det er rimelig å anta at utvidelse og oppussing av Lillehammer sykehus til en standard og størrelse minst like bra som et nytt sykehus vil koste noen brøkdeler. Gjenbruk av allerede eksisterende bygningsmasser er miljømessig gunstig.

Det er på tide å slutte å kaste bort penger på en uendelig strøm av utredninger, omorganiseringer, midlertidige endringer og reverseringer. Sykehusene i Innlandet forfaller både fysisk og faglig. Alt forfall har et potensielt bristepunkt. Det nærmer seg!

Med et Mjøssykehus plassert nær det befolkningsmessige sentrum vil allerede mange og sterke fagmiljøer kunne vokse seg enda sterkere. Det vil gi et godt og rettferdig tilbud til hele Innlandets befolkning og kunne bli et topprangert sykehus i nasjonal sammenheng. Dagens pandemi minner oss om at risiko må spres. Sykehuset Innlandet må sørge for at også to andre sykehus oppgraderes til morgendagens standard.

Eirik Aunan, Overlege, dr.philos. Spesialist i Generell kirurgi og Ortopedisk kirurgi
Ellen Bøhmer, Overlege, PhD. Spesialist i Indremedisin og Kardiologi
Helen Juel, Operasjonssykepleier
Dag Sulheim, Overlege, PhD. Spesialist i Barnesykdommer
Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer