Gå til sidens hovedinnhold

Ansatte i kommunal sektor - bærebjelken i velferdsstaten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


21. april startet tariffoppgjøret for kommunal sektor. Det er lenge siden et mellomoppgjør har hatt større betydning, og avstanden mellom partene er stor.

Hovedoppgjøret for kommunal sektor i 2020 endte på 1,7 %, en ramme satt av partene i frontfaget. En ramme kun partene i offentlig sektor tok på alvor. Statistikken fra Teknisk beregningsutvalg viser at privat sektor fikk oppgjør godt over 2 %, med enkeltgrupper nærmere 3 %.

Kommunal sektor er en betydelig aktør i verdiskapningen i Norge. Vi former de menneskene som skal drive helsevesenet i framtida. Vi bringer fram potensialet i legene, statsministrene og politidirektørene, og det er vi som setter vaksiner og tar oss av de eldre.

Likevel ønsker andre å bygge en historie om at det er privat sektor som skaper verdiene, og offentlig sektor som bruker pengene. Vi anerkjenner ikke den fortellingen. Det som er sannheten, er at velferdsstaten ikke er i stand til å opprettholdes uten kvalifiserte ansatte i kommunal sektor.

Rekrutteringsutfordringene er store. Det mangler nå 6 000 sykepleiere i Norge, og i 2035 er tallet ifølge SSB steget til 28 000. Dette går på pasientsikkerheten løs. I dag gjennomføres 15 % av all undervisning i grunnskolen av ukvalifisert personell, mens tallet i videregående opplæring er så høyt som 21 %. Det ble i 2020 gjennomført 6,5 millioner undervisningstimer i grunnskolen av ukvalifiserte. Ferske søkertall til høyere utdanning viser at både for lærer – og sykepleierutdanning er antallet som har dette som førstevalg synkende. For sykepleierutdanning er det en nedgang på 1,2 % mens tallet for grunnskole er 4,3 %.

Like vanskelig er det å beholde kompetansen. Hver tredje lærer slutter i jobben i løpet av de første fem årene, mens en av fem sykepleiere er borte etter ti år. Sykefraværet stiger for ansatte i undervisning og helse – og sosialtjenester, og tall fra SSB viser til dels stor økning fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. Det meldes om økning i antall lærere som tar kontakt om førtidspensjonering.

I Dagsnytt 18 fredag 23. april kunne vi høre forsknings – og høyere utdanningsminister Henrik Asheim fomle etter gode svar på hvorfor det er færre som søker seg til lærer – og sykepleierutdanning. Hvis han trenger løsningen, ber vi han kontakte oss. I Politisk kvarter mandag 26. april uttalte finansminister Jan Tore Sanner at «det er solid kommuneøkonomi i Norge.» Det er nytt for oss. Våre tillitsvalgte rapporter om kutt i stillinger for sykepleiere og lærere i barnehage og skole, og barnehage-/skolestruktur diskuteres heftig i hele fylket.

Vi frykter for kvaliteten i kommunal sektor, og vi trenger at vår arbeidsgiver følger opp det regjering og storting sier. Pengene Erna Solberg har lovet kommer ikke ut til arbeidsplassene, og de kommer ikke de ansatte til gode. Det som er sannheten er at våre medlemmer leverer en helt vanvittig innsats hver dag, til tross for elendige rammebetingelser.

Vi vil møte sterk motstand i dette lønnsoppgjøret. Motparten vil snakke om nøysomhet, ansvarlighet og dugnadsånd. De vil peke på frontfagsmodellen og si at vi er grådige. Ikke hør på dem. Denne kampen handler om å få flere til å bli lærere og sykepleiere, og det handler om å få dem til å bli i jobben. Den handler om å sikre at alle barn får en kvalifisert lærer gjennom hele utdanningsløpet. Den handler om at brukerne av helse – og omsorgstjenestene skal få kvalifisert personell hele døgnet. Sammen er vi klare til å ta denne kampen – og vi skal ikke tape igjen.

Ida Høiby, Inger Amb, Thore Johan Nærbøe, Torill Beitdokken, fylkesledelse i Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet, Innlandet