«Velkommen inn til Krustyland. Digge bitches inni bussen. Dama di er største fan. Hun har ikke type lengre når hun står og shaker ass. Bassen dunker, bussen ruller og du vet vi knuller fans. Vi knuller fans. Så bare drikk, drikk, drikk. Dama di er inne i bussen, hun får pikk, pikk, pikk.» Med snart 36 000 avspillinger seiler russegruppa og bussen Krustyland opp med denne låta som en av de store rusehitsene skoleåret 2022/23.

Det er bare å ønske alle velkommen til russefeiringen 2023. Teksten forteller om det vi har i vente, russefeiring der russebusskulturen dominerer, fyll, eksperimentering med andre og sterkere rusmidler (NRK, 2020), avsindig pengebruk, en feiring som ødelegger for eksamen og svekker avgangskarakterene og ekskludering og utenforskap der noen elever er inne og andre ute, både i skoletiden og på privaten.

Debatten og søkelyset på dette har så langt hatt liten innvirkning på fortsettelsen. Det har gått fra vondt til veldig mye verre de siste årene. Ansvarlige politikere har så langt hatt berøringsangst med saken og fraskrevet seg alt ansvar. Derfor har en rekke aktører; mobbeombud, foreldre, helsepsykepleiere, lærerorganisasjoner, fylkeskommuner m.m bedt skolestatsråden om å ta affære og sikre en inkluderende og forsvarlig skoleavslutning og russefeiring. De ønsker forandring, et godt og bedre alternativ som bidrar til større fellesskap, bedre samhold, en fin og verdig avslutning på 13 års obligatorisk skolegang.

Svaret er nå kommet i brevs form under overskriften: «Intensjonserklæring for en trygg og inkluderende skoleavslutning og russefeiring» (kunnskapsdepartementet, 19.12). Skolestatsråd Tonje Brenna foreslår en intensjonserklæring som understreker at alle skal være snille med hverandre og sammen jobbe for at alle elever opplever glede, utvikling og samhold rundt skoleavslutningen og i russetiden. Så overlates resten av problemet til lokale skoleeiere som skal forankre og iverksette erklæringen lokalt.

Det er nesten så en ikke tror det en leser. Ikke et eneste konkret forslag, kun løst prat, og så skyver man ansvaret fra seg. Dette vil selvfølgelig ikke reparere noe som helst. Det er bare tomme ord, eller retorikk, som man gjerne sier om dagens politikerprat. Reparatør Brenna følger sine følgesvenner i regjeringen, der er det flere rådville og totalt hjelpeløse reparatører for tiden. For eksempel næringsminister Vestre som vil reparere de høye matvareprisene ved å be matvarebransjen om å være snille med forbrukerne og ikke sette matvareprisene høyere enn nødvendig. Alt skal nå repareres med retorikk, ikke kraftfulle tiltak som får bukt med problemene.

En slik intensjonserklæring er urovekkende resignert og kraftløst fra Tonje Brenna, omtalt som APs «redningskvinne» og nye stjerne. For elever i videregående skole som er opptatt av en trygg og inkluderende skoleavslutning er hun i alle fall ingen messias.

11. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Politikerne du stemmer på bestemmer over videregående skoler og vedtar ordensreglementet ved den enkelte videregående skole. I dette reglementet kan man legge inn endringer som vil utgjøre en faktisk forskjell til det bedre for alle elever, uavhengig av hva som skjer sentralt. Bruk derfor stemmeretten din. De partiene som signaliserer at de vil ta tak i dette problemet, styre med trygg hånd og kan vise til konkrete tiltak bør kunne sanke mange stemmer denne gangen.

Ulf Holberg, Lillehammer, lektor