Det tok bare seks måneder før det ble brann i bondens fjøs. Det kunne knapt ha skjedd raskere. For seks måneder siden ble den tidligere Bondelagsmannen og senere bondeaktivist Tor Jacob Solberg overraskende valgt til ny leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.
Fra å være hyllet i Bondebladet som talent for framtidige bønders stand og stilling, får Solberg nå strykkarakter for å skape uro i bondens rekker.

Det som skjer i jordbrukets nye og krevende forhandlingssituasjon handler om langt mer enn uenighet om hvordan bøndene skal få ekstra milliarder ut av en presset pengebinge Jonas Støre og Trygve Vedum har ansvaret for.
Utgangspunktet er selvsagt hvordan bonden skal få inntekter til videre drift av egen gard og egne levekår. Så står det også om hva slags jordbruk og hva slags samfunn vi skal utvikle i fortsettelsen.

Nettopp dette har regjeringspartiene beskrevet i Hurdalsplattformen. Dette har Støre og Vedum gjort så offensivt og ambisiøst at mange har sett fram til hvordan løftene skal innfris. Ikke minst knyttet til bøndenes inntektsutvikling og vårt samfunns selvforsyning av matproduksjon, basert på Norges egne forutsetninger.
NBS-leder Solberg tar langt på veg en strategisk innersving på Bondelagsleder Bjørn Gimming når Solberg tilbyr Ap og Sp «hjelp» med å innfri løftene i Hurdalsplattformen.

Generalløytnant Robert Mood har turnert Norge rundt på samlinger med Bondelagets fylkeslag og lokallag. Han har begeistret og skapt framtidstro blant bønder som håper på forstandig allianse med krefter utenfor bøndenes egne rekker.
Der Bondelaget i all tid har søkt etter allianser var det at bondeleder Solberg snappet Mood inn som rådgiver for NBS, sammen med tidligere fagforeningsstrateg Jan Davidsen og klimaaktivist Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender).

Sjokket må ha vært betydelig i Bondelagets rekker. Riises inntreden blir for noen tillitsvalgte et større problem enn å få også andre tungvektere inn på bondens lag. Dette viser en engstelse bøndene ikke kan vedstå seg. Yrkesgruppen vinner ikke slike kamper alene.
Her bør Bondelagets kommunikasjonsstrateger ta tak for å unngå videre selvmål.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er for bondenæringen det samme som Teknisk beregningsutvalg (TBU) er for øvrige lønnsoppgjør. Materiale blir utviklet som grunnlag for forhandlinger.
Trumfkortet for Staten og Bondelaget er at også Småbrukarlaget har signert plattformen fra BFJ. Derfor må krav som avviker fra forutsetningene til BFJ avvises, hevdes det. Formelt har Staten og Bondelaget avgjort et poeng.

Det er likevel et betydelig og stort men. Staten, Bondelaget og Småbrukarlaget erkjenner at noe likevel er hakkende galt. Stikkordet er renteberegninger, såpass komplisert at det faller utenfor rammene for denne teksten.
Substansen er likevel den at mens andre oppgjør vet hva de får, vil bøndene få det mange mener – også blant Bondelagets medlemmer – er «lekepenger». Altså penger som aldri kommer inn på bondens konto.

Når partene erkjenner dette, skal da årets forhandlinger ta med slike vurderinger, eller ikke?Så enkelt, og så vanskelig er dette. Og overraskende kan det knapt være at bønder med fortid som aksjonister vil heise fanen. Ikke minst fordi Støre og Vedum tekstmessig gir næring i Hurdalserklæringen.
Så der står partene – og frontene. Formalister og lojale tradisjonalister med læreboka på sin side. Opponenter og bønder som er forbannet med bankkonti som ikke viser tall Staten hevder skal være der.

Bondelaget likte i sin tid ikke Hitra-aksjonen på 1970-tallet. Bondelaget likte heller ikke #Bondeopprør21. Bondelaget liker ikke årets kamp fra partner Småbrukarlaget.
Stat, dvs Ap/Sp, og Bondelaget forsøker å skremme med at Erna Solberg spøker i kulissene. Selv om de har rett, hva så?

Inn på banen spiller Mood, Davidsen og Riise. Større beholdning er det sjelden bøndene har hatt. Årets oppgjør er så vidt i gang. Utfallet videre er mer spennende enn siden 1950.