Hvert eneste år dør 260 mennesker av overdose i Norge - det er dobbelt så mange som i trafikken. Dette er et resultat av Norges feilslåtte ruspolitikk, som bidrar til stigmatisering og som pusher folk utenfor samfunnet. Regjeringen la nylig frem en rusreform som ville gi hjelp i stedet for straff - likevel skrotet Arbeiderpartiet reformen.

Arbeiderpartiet valgte straff fremfor hjelp på sitt landsmøte. Det er et tap for både rusmisbrukere og unge. Frykten for straff når man trenger hjelp vil fortsette, og rusmisbruk vil fortsatt bli sett på som en kriminell handling i stedet for en lidelse. Ap foreslår at tunge rusavhengige skal slippe straff, men hvordan definerer man en tung rusmisbruker? Hvor skal skillet gå? Er det slik at man må ta enda mer narkotika for å bli “tung nok” til å slippe straff? Ap sitt forslag vil være juridisk vanskelig og premiere økt rusbruk.

Arbeiderpartiet plasserte seg på feil side av historien, men Venstre gir seg aldri i kampen for en human ruspolitikk som vil gi folk hjelp fremfor straff.

Rusreformen har et enormt kunnskapsgrunnlag. Vi vet at straff skader. Likevel velger Arbeiderpartiet å si nei til rusreformen som vil slutte å straffe rusmisbrukere med bøter og fengsel - og heller gi de hjelp.

NOUen om rusreformen er et enormt faktagrunnlag for rusreformen på over 400 sider. Der konkluderer de med at det ikke er grunnlag for å si at en

avkriminalisering av små mengder illegale rusmidler ikke vil øke rusbruken - heller ikke hos unge. Arbeiderpartiet må lytte til forskning - ikke magefølelsen.

«Arbeiderpartiet vil skape et rettferdig samfunn som sikrer alle menneskers likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Vi ønsker en verden uten krig og fattigdom, der frie og likestilte mennesker har innflytelse på sine livsvilkår.» Hevder arbeiderpartiet, som liker å se på seg selv som “folkets parti”. De motbeviste nettopp dette i helga, ved å stemme for en fortsettelse på den feilslåtte ruspolitikken som har foregått i dette landet i over 50 år. Denne politikken behandler som sagt rusbrukere som gjerningsmenn, i stedet for mennesker som behøver hjelp og behandling.

Rusavhengige involverer seg i begynnelsen med rus, ofte fordi de har behov for å regulere følelsene sine metodisk. Gjennomgående er disse menneskene enten nåværende eller tidligere ofre av blant annet mobbing, fattigdom eller overgrep. På denne måten, kan rusmisbruk sees på som et rop om hjelp. Og når vi da hører dette ropet, hva gjør vi? Truer vi disse menneskene, som allerede sliter iherdig, med prikker på rulleblad og massive bøter? Jeg håper svaret ditt er nei. Fordi dette skaper ingenting annet enn enda flere problemer.

For å sette dette i perspektiv: Hvordan oppdrar du et barn? Før i tiden var det vanlig å ty til vold under oppdragelsen. Det har vi for lengst vært ferdige med, nettopp fordi vi har forstått at straff skader, også i det lengre løp. Det samme bør gjelde for straff mot de svakstilte menneskene i samfunnet vårt, som vi på samme måte som alle andre, også har et ansvar for å hjelpe.

Dagens narkotikapolitikk har skadet og stigmatisert mennesker. Arbeiderpartiet sa nei til en kunnskapsbasert reform som ville hjelpe, fremfor å straffe rusmisbrukere. Venstre gir seg aldri for en Human ruspolitikk.

Petra Engelien og Omar Yagci, Innlandet Unge Venstre