Gå til sidens hovedinnhold

Arbeidsplasser gjør Gudbrandsdalen levende og bærekraftig, ikke Nortura

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En
av Norturas 11 direktører gikk tidligere denne uken ut i GD. Han advarer kommunene mot å investere i kjøttbransjen. Dette gjør direktøren samtidig som de selv bygger ut for et hundretalls millioner på Rudshøgda-anlegget. Videre har Nortura et nyoppstått behov for å vise omsorg i form av velmente råd ovenfor administrasjoner og kommunestyrer, noe som faller på sin egen urimelighet. Jeg er trygg på at kunnskapen om økonomistyring, konsekvensvurdering, EØS-regelverk og risikohåndtering er vel så god i KS (kommunesektorens organisasjon) og kommunene som i Norturas topptunge samvirkeorganisasjon. Mitt velmente råd tilbake er å ta Gudbrandsdøler på alvor om det blir aktuelt ved en senere anledning.

Noen dager etter at denne motsetningen finner sted, beklager samvirkevenner for at de brøt loven og stjal logoen til foreningen «Kua mi får dere aldri». De omgjorde logoen til å bli Norturas nye ansikt utad i kampen mot Gudbrandsdal slakteri. De mente plagieringen bare var en spøk, morsomt og artig.

Samtidig som samvirkevenner mener vi må løfte debatten opp fra nivået de selv satte standarden for, sitter det et sted i Norge en kommunikasjonsdirektør og en digital kommunikasjonsrådgiver/innholdsprodusent ansatt av bonden selv i Nortura. De har millionlønn og utdannelse innen digitalisering, markedsføring, strategi mm. Da skulle det vel være unødvendig at Norturaeiere må benytte markedsføringsmaterialet til en ulønnet interesseforening i sin kampsak?

For mange av oss som fortsatt bor og har arbeid i Gudbrandsdalen, er dette ramme alvor og hverken morsomt eller artig. Det burde også være det for vedkommende kommune- og fylkespolitikere som plagierte, uansett om de har på seg samvirkehatten eller politikerhatten. For bonden er det essensielt at det finnes landbruksmekanikere, rørleggere, veterinærer, yrkessjåfører, brannmannskap og snekkere som kan reparere, frakte, bekjempe ulykker og sykdom eller bygge fjøs. Faktum er at det tynnes ut i disse rekkene også, i takt med redusert behov, endret demografi og sentralisering.

Den aller største risikoen knyttet til Gudbrandsdal slakteri, er at det ikke blir realisert. Hva skjer om kommunene lar Gudbrandsdal slakteri ende opp som en lærerik prosess og et prospekt i historiebøkene?

Hva er risikoen ved en akselerasjon av tap av arbeidsplasser og innbyggere? Fra 2019 til 2020 ble det 100 færre innbyggere i for eksempel Sel kommune, det betød rundt 5 millioner mindre i innbyggertilskudd, i tillegg kommer tap av skatteinntekter. Sel har følge av mange flere. Samfunnsanalysen gjort av tidligere Oppland fylkeskommune estimerte verdien på arbeidsplassene på Nortura Otta til 63 millioner, sett i et regionalt perspektiv. Nortura Otta hadde en rik arbeidsstokk fra hele dalen, fra ledelse, til kjøttskjærere og renholdere. Alle betydelige i verdiskapningen. Om befolkningsutviklingen ikke endres, vil årets kuttforslag i kommunenes budsjett- og økonomiplan være peanøtter i forhold til hva som må kuttes om få år. Jeg tror kommunene ganske raskt vil få problemer med å levere de resterende lovpålagte tjenester på egenhånd.

Derfor er Gudbrandsdal slakteri en av flere nøkler som kan hindre oss i fritt fall ned mot Mjøsområdet. I tillegg, men vel så viktig kommer alle de andre veldokumenterte fordelene knyttet til slakteri i husdyrtette distrikter.

Demningen som holder i mot strømmen av sentralisering er i ferd med å briste og samvirket er ikke lenger en del av konstruksjonen. Det må inn ny armering for å opprettholde bæreevnen.

Atle Bråtet, kommunestyrerepr. (Sp), Otta