Gå til sidens hovedinnhold

Årets bortforklaring

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Årets bortforklaring kommer fra byens ordfører, Ingunn Trosholmen, i GD i januar 2021, etter at hun og leder for Lillehammer Museums venneforening lot seg forlede av avgått direktør for Lillehammer Museum Jostein Skurdal til å flytte statuen av Anders Sandvig fra Stortorget til Byavdelingen på Maihaugen. De har sett bort fra mandatet fra Lillehammer kommune til billedhugger Arne Durban: Lage en statue av Anders Sandvig som skal stå på Stortorget. (Avduket i 1957.)

I dag er det vel ikke så viktig hva tidligere kommunestyre har bestemt. I stedet kommer Trosholmen med årets bortforklaring; at Statuen av Anders Sandvig bare er til utlån. Videre sier hun at «Dersom plasseringen på museet blir permanent, er det avgjørende for Lillehammer kommune at det skjer ved en formell overtakelse og salg, der kommunen kompenseres for den verdi statuen måtte vurderes å ha.»

Her har kommunens byråkrati slått til. En ordfører kan vel ikke låne ut eller selge en statue uten videre. Nå må vi passe på så andre statuer på Lillehammer ikke selges, nå som kommunen har presset økonomi. Det er god grunn til å minne om at Anders Sandvig personlig ikke ønsket en statue av seg selv på Maihaugen. «Maihaugen er mitt minnesmerke» uttalte han, etter en helt spesiell hendelse. Hans uttalelse burde veie tungt for Lillehammer kommune og alle andre.

Med respekt for Anders Sandvigs minne burde vi vært forskånet fra det som har skjedd. Det kan ikke herske tvil om hvor det økonomiske ansvaret ligger for denne utskeielsen, og kostnadene, når statuen flyttes tilbake til sin lovlige og rettmessige plassering på Stortorget.

Karin Belsvik, Lillehammer