Filmen om arbeideropprøret i Sulitjelma i 1907, SULIS 1907, må være årets viktigste film. Ikke bare omhandler filmen norsk industrihistorie, men den forteller historien om en av de viktigste arbeiderkampene i norsk historie.

I dag tar de fleste retten til å organisere seg i en fagforening som en selvfølge. Men 8- timers arbeidsdag, retten til tariffavtaler og andre rettigheter i arbeidslivet har ikke kommet av seg selv. Filmen SULIS 1907 viser kraften som ligger i å stå sammen.

Gruveselskapet Sulitjelma Gruber eide ikke bare gruvene, de disponerte også hele området rundt. Selskapet eide boligene, maten, veiene og marka som alle sto og gikk på. Gruvesamfunnet hadde til og med sin egen myntenhet. Alle priser ble fastsatt av arbeidsgiver. Om man ikke kunne jobbe ble man sendt vekk. Her fantes kun de reglene som gruveselskapet lagde.

Da gruvearbeiderne i januar 1907 ble pålagt å bære nummererte lodd rundt halsen, var grensen nådd. Nedverdigelsen i å bære «slavemerker» var mer enn de kunne tåle.

Det eneste stedet gruveselskapet ikke eide, og ikke kunne bestemme over gruvearbeiderne, var Langvatnet. Og på isen til Langvatnet, ute i mørket og kulda, samlet arbeidere, kvinner og barn seg til et opprør som resulterte i over 1200 organiserte, bedre skoletilbud til barna, kooperasjonen fikk starte butikk og fagskole og folkebibliotek ble etablert.

Vi håper både unge og gamle går «mann av huse» for å se denne filmen. Kampen for solidaritet, rettferdighet og likeverd tar fagbevegelsen daglig. Opparbeida rettigheter kan ikke tas for gitt og er ikke hugget i stein. Det er også verdt å merke seg at flere land har lignende arbeidsforhold den dag i dag.

Iver Erling Støen, regionleder LO Innlandet