Gå til sidens hovedinnhold

Arroganse fra Wahl Gran

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Johannes Wahl Gran (kommunestyrerepresentant MDG) mener at Lillehammerskolen opptrer forbilledlig (GD, 12.3). Bakgrunnen er at de følger læreplanen og ikke læreboka. Bruken av lærebøker er redusert, og man har tatt i bruk i Pad i en storstilt skala.

Men Wahl Gran burde vite at det ikke er noen motsetning mellom å ha en lærebok og å styre etter læreplanen. Det er heller ingen revolusjon eller spesielt innovativt å legge læreplanen til grunn for undervisningen. Dette har ingen ting med ny læreplan å gjøre og er en selvfølge.

Det som egentlig burde interessere kommunepolitikeren i større grad er hvordan i Pad brukes? Brukes den etter intensjonen, gir den god læring eller dreier det seg i stor grad om å lese og svare på oppgaver slik at bruken blir mer «klipp og lim»? Hvordan understøtter bruken av i Pad dybdelæring som er så viktig i den nye læreplanen? Det har vist seg at barns håndskrift og lesekonsentrasjon har blitt vesentlig dårligere med årene. Mye tyder på at læringsutbytte er vesentlig større når man skriver for hånd enn når man skriver med i Pad. Hvordan tar Lillehammerskolen tak i dette? Som foresatt er det vanskelig å få øye på.

Og hvorfor har man ikke gått til innkjøp av nye læreverk? Kan det være på grunn av en skakkjørt økonomi og andre prioriteringer som Wahl Gran har ment har vært viktigere? Det er selvsagt store kvalitetsforskjeller på ulike læreverk, men mange gir gode muligheter til både å jobbe analogt og digitalt. Gode læreverk sikrer også at elevene lærer det de skal når de for eksempel har vikarer som ikke er faglig godt nok kvalifiserte. Det bidrar også til at foresatte i mye større grad kan følge opp skolearbeidet.

Den arrogansen Wahl Gran avslutter med i forhold til foreldres bekymring bør en politiker holde seg for god for. Kritiske spørsmål fra foreldre og andre gir anledning til utvikling av skolen og er noe han burde hilse velkommen og ta tak i.

Ulf Holberg, Lillehammer, lektor og far