Se kommuneoversikten: I Sel må du betale mest i kommunale avgifter

Sel kommune er den dyreste i GDs distrikt i kommunale avgifter.

Sel kommune er den dyreste i GDs distrikt i kommunale avgifter. Foto:

Av

Det skiller store penger fra dyreste til billigste kommune i Norge. Fra 26.000 kroner til noen tusenlapper skiller på landsbasis. I GDs distrikt er det også store forskjeller.

DEL

I Norge betaler vi skatter og avgifter for mange av våre offentlige tjenester. I Kommune-Norge er det vann, avløp, feiing, søppel og eiendomsskatt som utgjør de store pengene.

Nettavisen har gjennomgått avgifter og eiendomsskatt for alle landets kommuner for å vise deg hvor det er billigst- og dyrest å bo. Du kan selv søke på din kommune her:

De fleste tjenestene skal utføres et kostprinsipp – altså at du betaler for det du bruker, og kommunen skal ikke gå i overskudd. Likevel er det store forskjeller mellom kommunene.

Landets dyreste

Den dyreste kommunen i hele Norge finner vi i midt i Vest-Agder. Hægebostad kommune har omtrent 1.600 innbyggere. Hver av dem må belage seg på å betale over 26.000 kroner årlig i kommunale avgifter, og det er uten eiendomsskatt.

Det er ingen andre kommuner som kommer i nærheten av Hægebostad uten å ha innført eiendomsskatt.

Tallene er beregnet for en enebolig på 120kvm, og er hentet via Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sel er dyrest

I Gudbrandsdalen, Lillehammer og Ringsaker er det Sel kommune som til sammen har høyeste pris for kommunale avgifter med samlet 18.235 kroner. Eiendomsskatten er den dyreste med 6.300 kroner. Gausdal følger tett etter Sel, med henholdsvis 42. og 39. plass på listen over de dyreste kommunene i Norge. I Lillehammer kommune er den samlede kostnaden 17.234 kroner.

Søk i kommunene lenger opp i saken!

Lesja kommune er billigst å leve i, når det kommer til kommunale avgifter. Den samlede summen for avfall, avløp, vann, feiing og eiendomsskatt er 10.304 kroner. Forskjellen mellom Sel og Lesja er altså på om lag 8.000 kroner.

Over 40 prosent økning

I mars avholdte Hægebostad kommune et folkemøte grunnet økningen i de kommunale avgiftene. Der forklarer ordføreren, Margrethe Handeland (Sp) at det er et ønske om å unngå eiendomsskatt som er grunnen til de høye avgiftene.

– En av grunnene til at vi har ligget så høyt, har vært at vi ikke har ønsket å pålegge innbyggerne enda høyere offentlige avgifter, sa hun.

– Det er flere årsaker til økningen, men den største stigningen i kommunale avgifter kom i etterkant av byggingen av nytt renseanlegg for avløp, sier Handeland til Nettavisen Økonomi.

Hun mener det er spesielt den spredte bosetningen i kommunen som gjør at avgiftene blir rekordhøye.

– Dette bidrar til at antall husstander tilkoblet kommunalt vann og avløp er lavt. Når det er få abonnenter å dele kostnadene på, blir prisen pr husstand høy, sier hun.

Skylder på Staten

Ordføreren legger skylden i fanget på staten og regjeringen.

– Kommunen kunne sponset de kommunale avgiftene, men opplever ikke at man har mulighet til det med dagens rammeoverføringer fra staten, sier hun.

Flere av innbyggerne tilstede på kommunens informasjonsmøte var kritisk til den store økningen i avgiftene.

Én av innbyggerne, Inger Kristine Handeland, sier hun angrer på at hun bygde hus i kommunen.

– Vi hadde ikke bygget dersom vi hadde visst dette, sa hun på møtet.

Hun oppga at familien hadde nylig fått en regning på 28.000 kroner.

Kommunen anerkjenner at avgiftene utgjør store beløp, og tilbyr avbetaling på sine nettsider.

Artikkeltags