Sentralbanken setter opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Ny renteøkning kommer trolig allerede i september. Prisveksten de siste månedene kan tilsi en raskere renteoppgang enn anslått i juni.

Begreper som «doble rentehopp» gir inntrykk av at sentralbanken driver sjokkbehandling av økonomien. Det er grunn til å minne om at rentenivået fortsatt er lavt. Det er det også etter torsdagens renteheving, og det vil det være etter en ny økning i september. Dersom rentetoppen ender på omkring 3,25 prosent, skal ikke renta isolert sett være en stor trussel. Rentenivået vil fortsatt være innenfor de rammer bankene skal ha bedt sine lånekunder om å ta høyde for, men for noen begynner det nå å svi på pungen.

Målet med renteøkningene er å dempe en prisvekst som rammer både folk og næringsliv, og som også reduserer vår konkurranseevne i internasjonale markeder. Raskere renteoppgang vil forhåpentligvis redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på høyt nivå. Likevel; den medisinen sentralbanken bruker må doseres riktig, og sentralbanken balanserer på en særdeles skarp knivsegg.

Norges Banks renteøkninger kommer raskere og er høyere enn de var ventet å bli for noen uker siden. Sentralbanken har det åpenbart travelt med å se effekt av det som gjøres. Selv om det er fortsatt er et stykke igjen til styringsrenta når forventet nivå på 3,25 prosent, er det viktig å være forberedt på at mye kan endre seg undervegs. Samtidig som Norges Bank forbereder oss på de neste renteøkningene, må sentralbanken være forberedt på å avbryte opptrappingen dersom dette blir for smertefullt.

Selv om de fleste takler renteøkning, betyr det at vi bruker mindre penger på andre ting. Det betyr at det ryker noen arbeidsplasser, og også i denne sammenheng vil det være folk uten arbeid som må bære den tyngste børa.