Med bakgrunn i dagens prissituasjon for energi, den raske omleggingen av europeisk energipolitikk og utfordringene dette medfører for bedriftene i Innlandet, trengs en ordning for strømstøtte til bedrifter med rask iverksettelse. Vi må gå fra prinsipper til handling i energipolitikken. Vi trenger tiltak for å avhjelpe situasjonen i kraftsystemet både på kort og lang sikt. Det krever at beslutninger tas nå.

Elektrifisering skal skape flere produktive jobber og kutte utslipp i Norge. Felles for begge ambisjonene er god tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Forslag om makspris og kabelkutt er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi må snarere bygge videre på ett av våre viktigste fortrinn: et moderne fornybart kraftsystem. Det krever tiltak som må planlegges for og besluttes nå. Det vil være avgjørende for å sikre tillit til elektrifisering som en hovedstrategi for grønn jobbskaping.

Strømpriskrisen treffer bedrifter og forbrukere hardt denne vinteren. Over halvparten av bedriftene i Innlandet oppgir at de har fått en stor eller middels reduksjon i driftsresultatet som følge av økte strømpriser. NHO har derfor tatt til orde for en strømstøtteordning til små- og mellomstore bedrifter. Enkelte har vært kritiske til et slikt forslag. Prinsipielt er det lett å være enig i det: Normalt skal bedrifter drives for eiers regning og risiko. Det er også NHOs utgangspunkt. Men ekstraordinære hendelser krever ekstraordinære tiltak.

Strømpriskrisen vi opplever er en uventet og alvorlig utfordring for veldig mange arbeidsplasser. Mange snakker om en perfekt storm, som følge av at mange hendelser inntreffer samtidig: Lite vann i magasinene, knapphet på energi når verdensøkonomien tar seg opp etter pandemien og en alvorlig situasjon i Europa etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. For norske bedrifter kommer den voldsomme prisøkningen i tillegg til allerede tapt omsetning og aktivitet på grunn av koronapandemien og økte skatter og avgifter. Vi må unngå at storm blir til orkan.

Det er bred politisk enighet om at Norge skal gjennomføre en storstilt klimaomstilling og samtidig lykkes med mulighetene som dette kan gi for ny jobbskaping innen både eksisterende og nye forretningsområder.

Både NVE og Statnett mener strømprisene både kan bli høyere og svinge mer de kommende årene. Statnett viser også at Norge kan gå mot et kraftunderskudd fra 2026 om vi ikke foretar oss noe. Det er haster derfor mer enn noen gang med å legge til rette for at vi har nok kraft til å lose oss gjennom omstillingen. Da må vi utløse potensialet for energieffektivisering som frigjør kraft til andre formål, produsere mer energi, og styrke nettkapasitet slik at strømmen kommer frem dit det er behov. Nettsituasjonen er prekær mange steder i landet. Vi må også sikre at konsesjonsprosessene for vindkraft på land kommer i gang igjen og at vi får økt effekt av eksisterende vannkraftverk.

Bare ved å bygge ut nye, fornybare strømkilder kan vi sikre et velfungerende strømsystem. Det er kun markedet som kan sette en pris som sikrer en mest mulig effektiv utnyttelse av kraften vår. Og det er markedet som best kanaliserer investeringer dit behovet er størst. Et markedsbasert system som samvirker med andre land vil også være det som best ivaretar forsyningssikkerheten og gir de mest klimaeffektive utslippskuttene.

Det er likevel nødvendig å se nærmere på hvordan vårt system vil fungere sammen med et stadig mer fornybart europeisk kraftsystem, hvordan det best legger til rette for konkurransedyktige kraftpriser og hvordan en forebygger uønskede svingninger i strømmarkedet. Energikommisjonen adresserer dette, og jeg ser frem til dette arbeidet. Men kommisjonen må ikke bli et energipolitisk hvileskjær. For å hjelpe situasjonen i kraftsystemet både på kort og lang sikt trengs det at beslutninger tas nå.

Jon Kristiansen, regiondirektør, NHO Innlandet