Gå til sidens hovedinnhold

Barn og deres familier blir de store taperne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Onsdag 21. oktober kom nyheten om at Lillehammer kommune må kutte 32,5 millioner kroner innenfor Sektor oppvekst, utdanning og kultur. Vi er bekymret for hvordan kuttene vil påvirke barn og familier i kommunen, og særlig de mest sårbare.

Slik det ser ut nå, vil ikke Familieteamet, flyktningehelsetjenesten, Barnetreffen og fysioterapitjenesten være fullt operative fra nyttår. Dette er tjenester som alle er sentrale samarbeidspartnere for oss i skolehelsetjenesten. Vi jobber forebyggende og helsefremmende i barne- og ungdomsskolene. Vi skal jobbe på individuelt og universelt nivå, og treffer alle barn og deres familier gjennom hele skoleløpet. Vi er genuint opptatt av barns helse og trivsel i eget liv. Skolehelsetjenesten i Lillehammer kommune er kun på minstenorm hva gjelder ressurser, og er allerede en presset tjeneste. Vi opplever å være en tjeneste som barn og familier og samarbeidspartnere har stor tillit til, og mange tar kontakt.

Det er varslet at sosiallærerstillinger i Lillehammerskolene trues av kutt. Så sent som høsten 2018 ble det opprettet sosiallærer på alle skoler i Lillehammer. Dette har vært helt sentralt for å kunne jobbe mer tverrfaglig og helhetlig i skolene. Konsekvensen av dette kuttet vil være en nedbygging av en svært vellykket nysatsing, nemlig Lavterskelteam. Teamet er opprettet på alle skoler, og består av sosiallærer, PPT-rådgiver og helsesykepleier. På ungdomsskolene er ungdomsbasen også med. Ved å jobbe på denne måten erfarer vi å kunne identifisere og hjelpe sårbare barn tidlig. Det tverrfaglige samarbeidet gagner alle barn, og er et viktig forebyggende arbeid som ved disse nedskjæringene blir radert. Vi trenger å jobbe sammen for å kunne jobbe helhetlig i skolen.

Det er vår felles plikt å prioritere ressursene slik at tjenester for barn og unge sørger for å gi alle barn muligheter til et så godt liv som mulig. Samfunnsøkonomisk vil dette gagne oss alle. For ikke å snakke om verdien for det enkelte barn.

Som helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i Lillehammer kommune skriver vi dette ut fra en dyp bekymring rundt at velfungerende systemer som er møysommelig bygd opp, risikerer å måtte ofres for å få kommuneøkonomien i balanse. Barn og unge er vår fremtid og viktigste ressurs, og bør og skal prioriteres.

Da koronakrisen rammet Norge i vår, ble det rettet mye fokus mot de mest sårbare barn og unge i samfunnet vårt. Da så vi betydningen av koordinerte og samordnete tjenester som er bygget opp over flere år. Hvor viktig den tverrfaglige innsatsen er, blir dessverre mest synlig når ting ikke fungerer som det skal.

Når man står med kniven på strupen, er det lett å redde seg unna ved å velge de enkleste løsningene og kutte på steder der effekten ikke er synlig akkurat nå. Vi i skolehelsetjenesten ser det som vår plikt å rope et varsku om hva som er i ferd med å skje med tilbudet rundt barn og unge. Konsekvensene av å bygge ned velfungerende tjenester kan bli store, og det er ingen «quick-fix» å bygge dette opp igjen.

Dersom de varslede kuttene gjennomføres, blir barn og deres familier de store taperne. Vil politikerne i Lillehammer ta dette ansvaret?

Vibeke Albrigtsen, Kari Inga Tande Rustad, Sigrun Bjørnebekk og Trude Skjåk,
på vegne av skolehelsetjenesten i Lillehammer