Debatten om 4-felts E6 forbi Lillehammer rommer mye mer enn å krysse et reservat i Lillehammer. Miljøhensyn, ressursbruk, nasjonale transportårer, beslutningsprosesser – både faglige og politiske, og ikke minst; en politisk kamp om hva som er riktig samfunnsutvikling, er alt sammen elementer som ligger i potten.
Det kan bli krevende debatter av mindre.

Sett i ettertid kan dagens opphetede strid om E6 forbi Lillehammer bli sett på som et tidsskille for hvordan politikken er i endring, eller motsatt, for hvordan politikken bekreftes mer med tilpasninger enn med snuoperasjoner.
De som avgjør utfallet, er statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering. Derfor er det ekstra spennende å få E6-debatten som oppkjøring til høstens valg.

I mange år har miljø- og klimadebatten satt sitt preg på behov og ønske for å endre norsk olje- og gasspolitikk. Absolutte krav er jevnt over blitt avvist. Næringen må få tilpasse seg til nye tider, sier Støre. Tilpasningene skjer, og et stort flertall applauderer.
Miljøopposisjonen knurrer og er avgjort ikke tilfreds. Men selv SV erkjenner maktbalansen. Det blir med noen markeringspunkter.

Nasjonal Transportplan angir prioriteringer for hvordan veg og bane skal utvikles. Gjeldende plan ble lagt fram av Solberg-regjeringen. Støre har framskyndet arbeidet med den neste.
Skal vi tro dagens NTP gir den et signal om samfunnsnytten knyttet til utbygd E6, Moelv-Øyer. Og for dobbeltsporet fra Sørli-Åkersvika (Hamar). For E6 blir den omtalt som minus 6,1 milliarder. For banen som minus 3,5 milliarder.

Regnet pr ferdigstilt kilometer med ny infrastruktur, er dobbeltsporet gjennom Åkersvika fram til Hamar mindre samfunnsmessig lønnsomt enn ny E6 over Lågendeltaet slik prosjektene er planlagt.
Gir en slik betraktning mening?

Ikke på annen måte enn at dersom negativ samfunnsnytte skal være premiss for å bygge landet, kan vi snart legge ned samfunnet. I alle fall Distrikts-Norge. Da blir heller ikke Oslo-området mye verdt.
Diskusjonen om samfunnsnytte er likevel sentral i E6-debatten ettersom Miljødirektoratet har trukket inn dette poenget i argumentasjonen for å avvise framlagte E6-planer.

Statsforvalterens medarbeidere har gjort en svært grundig og tillitsfull gjennomgang av planene for ekstra kryssing av dobbeltspor gjennom Åkersvika.
«Dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» er setningen som bereder grunnen for å belaste Åkersvika for et nytt byggeprosjekt. «Vesentlige samfunnsinteresser er tungtveiende hensyn av nasjonal betydning» er en annen setning.

Et annet og viktig poeng for å forstå hvordan dobbeltsporet får fritt leide til Hamar er selve prosedyren for saksbehandling. Bane NOR spurte Miljødirektoratet om det var behov for å fremme søknad om å flytte grenser via kongelig resolusjon, eller om det skulle søkes dispensasjon fra vernet etter Naturmangfoldsloven, §48.
Direktoratet ga råd: Dispensasjon var måten å gå fram på. Slik ble grunnlaget lagt for dobbeltsporet. Og nå godkjent.

For E6 – for Lågendeltaet – var svaret det motsatte. Hvorfor det?
To viktige elementer skiller altså Åkersvika og Lågendeltaet: Behandlingsprosedyren og synet på samfunnsnytte i prosjektene.
Dobbeltsporet oppgraderes som samfunnsnytte og anbefales behandlet på annet grunnlag enn E6.

Les også

Så er Lågendeltaet igjen politikk

Hvordan komme videre, spør mange. Mange forslag til svar foreligger.
Felles for alle svar peker i en retning: Det er politiske prioriteringer som må konkludere. Statlige etater – som Miljødirektoratet – har viktige roller i vårt demokrati og i vår forvaltning.
Til slutt er det våre utøvende myndigheter som skal og må ha det siste ordet. Om det ønskes brukt.

Stortinget har vedtatt at E6 nord-sør er en nasjonal transportåre forbi Lillehammer. Men politisk er det strid om vegbygging. Lågendeltaet har blitt en strålende anledning til å bekjempe vegbygging. Til tross for at vernet lar seg håndtere enda bedre enn mer sårbart vern i Åkersvika.
Jonas Gahr Støre bør kikke på saken. Han vil tape vernestemmer, men redde sin posisjon i Innlandet, om han snur på E6-vedtaket. Motsatt? Partiet tør knapt tenke tanken.

Hallvard Grotli, spaltist