Vi lever i en vanskelig tid på mange områder, og mennesker spør seg etter meningen med livet uten å få et fullgodt svar. De samme spørsmål har mennesket i tusener av år stilt seg, og i dette bildet skaptes tro og tvil.

I sammenhengen er Den norske kirke ung. I våre dager en reformert institusjon uten Åndelig Kraft, mener mange. Prester er vanskelig å oppdrive, – særlig på bygdene, leser vi i media. Og i alt førjuls-kavet mister vi synet av Jesus, som vi snart skal feire.

Det paradoksale blir da at vi mer enn noen gang trenger mannen fra Nasareth, vi trenger en som i klartekst sier sin mening om de skriftlærde, som han kalte for hyklere og ormeyngel, som gikk amok i Templet i Jerusalem der handelsstanden gjorde seg rike på kjøp og salg, en oppvigler mot det Romersk-Katolske åket ... men som sa til fiskere ved Genesarets sjø; « Følg Meg ... og vær menneskefiskere».

Paulus forkynte at kvinnen skulle tie i forsamlinger, være mannen underdanig, hun var uten verdi. Motsatt hadde Jesus hadde mange kvinner i sitt følge, og den mest betrodde var Maria fra Magdala, kvinnen som ble kalt en prostituert, som gråt sårt ved Jesu grav.

Aldri har vi trengt vår folkekirke som i dag, men vi må legge bort alt som smaker av motsetninger, ønske alle kvinner velkomne, fjerne gamle stoler som engang tilhørte de rikeste i bygden ... Dette må vi gjøre for at vi igjen skal få øye på Jesus. Først da kan vi feire Jul.

Anne Kristine Engen, Dovre