Endelig! Etter å ha ventet helt siden mai kan vi som følger engelsk fotball sette oss godt til rette i sofaen igjen, dra på oss drakta til favorittlaget, og la oss rive med.

Noen følger med litt, andre kombinerer det å se engelsk fotball med et lidenskapelig forhold til et norsk lag, mens atter andre stort sett lever og ånder for det som skjer med lærkula på balløya.

Sjøl må jeg innrømme at jeg er av de sistnevnte. Og når jeg skriver «innrømme», så er det nesten slik. For det er en gode dose med syrlige kommentarer å få fra nordmenn som lurer på hvorfor jeg ikke heller bruker tida mi på et norsk lag. Mange sliter med å skjønne at det går an å ha følelser for et fotballag langt unna der jeg vokste opp.

Til og med i et annet land!

Men som vi vet: Kjærlighetens veger er uransakelige. Noen ganger vet du at du kanskje ikke bør forelske deg, men det skjer likevel.

Da jeg ble Arsenal-fan visste jeg ikke engang at jeg ikke burde bli det. Jeg var for liten til det.

Miljøet du vokser opp i betyr naturligvis mye for hva som blir interessen - og hva som blir favorittlaget. I Trysil, hvor jeg vokste opp, var det for så vidt stas å se Nybergsund på tredje nivå i norsk fotball. Og det hendte, nå og da, at jeg fikk mulighet til å se både Kongsvinger og HamKam. Men allerede da, på slutten av 80-tallet, var engelsk fotball lettere tilgjengelig. Gjennom tv-en og blader.

Så det var det vi gutta på barneskola ble opptatt av.

Så nå lever jeg i synd, kan du si. Jeg ser fortsatt norsk fotball på tv, og kan også reise på enkelte kamper, men hvem som vinner betyr ikke all verdens for meg. Når Arsenal spiller, betyr det imidlertid ganske mye. Bare spør familien min ...

Så derfor har jeg sett fram til denne helga. Som tilhenger av de rødhvite fra Nord-London er dette ofte den beste tida på året: Vi har håp og tro, og det går i hvert fall noen uker før drømmen om ligagull brister.

Denne sommeren har spillerstallen gjennomgått noen nødvendige endringer, og vi har til og med fått en spiss som kan bevege seg OG score mål.

At han heter Jesus kan ikke være annet enn et positivt tegn!

Alle som rynker på nesa over oss anglofile fotballfantaster går nok en hard tid i møte. Når vi nordmenn har fått Erling Haaland over til engelsk fotball, vil det bare øke interessen blant de unge. Og i mitt Arsenal har vi fått en norsk kaptein. Kjære vene, som jeg gleder meg til å se Martin Ødegaard lede troppene våre denne sesongen!

Om vi står igjen som vinnere når 38 serierunder er spilt? Hodet sier nei, men hjertet sier ja.

Og noen ganger må vi tillate oss å følge hjertet, sjøl om enkelte rister på hodet av oss ...