Det mener leder av Villreinforum Rondane-Sølnkletten, Jan Olav Solstad og leder i Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Jørund Båtstad.

I 1987 var det 50.000 besøkende i løpet av ett år i Rondane og vel 1900 hytter. Nå ligger trafikken på 85.000 personer på fem hovedinnfallsporter sommermånedene og det er rundt 12.000 hytter i randsonen til nasjonalparken.

Tidligere villreintrekk har opphørt. Det gjelder blant annet trekket over vegen til Rondvassbu i Rondane nord. Det har også opphørt på baksida av Rondane, mot Folldal og Dørålen. Dette er trekk som har vært der i alle år, men som stopper på grunn av økt menneskelig ferdsel. Opplysningen er ikke ny, men det skjer ingen bedring.

Utelukkende negativt

– Bare siden nasjonalparken ble åpnet på 60-tallet, har arealbruken til villreinen blitt redusert noe voldsomt. Normann Heitkøtter, (regnet som Rondane nasjonalparks far) advarte mot dette tidlig. Nå har vi dokumentert dette i flere omganger. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt flere forskningsprosjekter for å kartlegge sammenhengen mellom menneskelig ferdsel og villreintrekk. Det er utelukkende negativt for villreinen. Fortsetter dette har vi snart ikke en levedyktig villreinstamme igjen, mener Båtstad.

Det er særlig trekanten Peer Gynt hytta – Rondvassbu og Spranget som er utsatt. Utfordringer har det også vært på Venabygdsfjellet og fylkesveg 27. Her har det så vidt vært trekk, ifølge Båtstad, men forsvinnende lite. Bekymringsfullt er det også i Grimsdalen.

Tiltak må til, mener både Solstad og Båtstad. Men hva?

– Rondane er den stammen som har størst utfordringer i dag. Men det er heller ikke noe område i landet hvor kunnskapsgrunnlaget er større. Ja, vi kunne sikkert sagt at Rondvassbu må legges ned og parkeringen på Spranget må fjernes, men da tror jeg at vi mister fokuset på helheten og bare drukner i konflikter og støy. Det er mange tiltak som må settes inn i Rondane, dette må tas steg for steg. Problemet er at utfordringene burde vært tatt tak i for mange år siden. Det er seks år siden FOU-rapporten om villrein og ferdsel var ferdig. Der er det mange forslag til tiltak som kan settes inn i fokusområdene. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget lenger, mener Solstad.

Ekspertgruppe skal vurdere

En egen ekspertgruppe skal nå fastsette miljøkvalitetsnorm i alle villreinområder i landet. Det skjer allerede i år. Faktorer som bestandsforhold, lavbeiter, leveområde og menneskelig påvirkning, skal vurderes. Solstad frykter at Rondane får rødt lys. Da kan vi forvente at det vil komme forslag om strenge tiltak.

– Vi må finne løsninger for de mest sårbare områdene. I dag er det altfor lite helhetlig forvaltning. Nå må alle involverte sette seg rundt bordet og ta utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget vi har. Vi har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta vare på villreinstammen og det må vi gjøre i et perspektiv på 50–100 år. Å opprettholde en levedyktig stamme i dette perspektivet er selve barometeret – eller lakmustesten på om vi klarer det, mener Solstad.

Vanskelig å tilfredsstille aller interesser her?

– Ja, men kompromissene må ikke gå på bekostning av villreinen lenger. Vannet har rent over i glasset. Nå må vi heller se på hva vi kan ta ut av glasset for at det ikke skal renne over. Det er et bilde på situasjonen.

Du er lite konkret?

– Det har kommet forslag til tiltak fra villreinforvaltninga om flytting av stier, blant annet. Det handler om å styre trafikk. Forskning viser at 30 passeringer på en sti eller ei skiløype om dagen, er starten på en barriere for villreinen. 220 om dagen er en absolutt barriere. Klarer vi i det hele tatt å få ned trafikken såpass at reinen begynner å trekke igjen? Ja, kanskje, men da må det settes inn flere tiltak samtidig. Det handler ikke bare om en eller to ting, mener Solstad.

Norge har over 90 % av de gjenværende bestandene av vill tundrarein i verden. Med dette følger et særskilt internasjonalt ansvar.