Gå til sidens hovedinnhold

Belønn heltene med kroner og statusløft

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jobben min regnes som samfunnskritisk. Det ser jeg ikke på lønnslippen», skrev bussjåfør Christian Andersen i Fri Fagbevegelse. «Ingenting ved min lønn tyder på at jeg jobber i et samfunnskritisk yrke.»

Det er mange som ham som nå møtes med mye ros, klapping og gode ord. Det er bra, men langt fra nok. Disse viktige jobbene må både få den statusen og den lønna de fortjener. Det får de ikke i dag.

I krisetid trenger vi helsepersonell mer enn eiendomsmeglere, renholdere mer enn børsspekulanter og yrkessjåfører mer enn skipsredere. Slik er det i vanlige dager også, men da tenker en ikke over det. De samfunnskritiske funksjoner, som vi nå har lært at de egentlig heter, er uunnværlige.

Dette handler nesten bare om lavtlønnsyrker, med stort ansvar og en jobb vi alle er helt avhengig av at blir gjort. Det er få influensere, fotballspillere og pengeflyttere på lista over samfunnskritiske jobber. Likevel tjener mange av dem mange millioner i året, mens butikkansatte og renholdere knapt runder 400 000 i full jobb. Det er noe riv ruskende galt med hvordan «en setter pris på» og lønner folk.

Da barnehagene ble stengt som følge av korona-utbruddet kom lista over de som måtte være på jobb fordi de var uunnværlige.

På listen var det ramset opp 15 forskjellige yrker, som politi, apotek, helse, vann og avløp, kraftforsyning, butikkansatte i dagligvare og transport. Deriblant bussjåfører og lastebilsjåfører som kjører mat og medisinsk utstyr.

Man kan jo spørre seg hvorfor lønna ikke tilsier at man faktisk jobber i et samfunnskritisk yrke. Hvordan kan det ha seg at en kan tjene millioner på å sparke fotball, mens å redde liv og skaffe oss mat er så dårlig betalt? Vi må stille oss spørsmålet hvorfor vi belønner så ulikt. hvordan setter vi ” pris” på nytteverdien i samfunnet, for pengene følger slett ikke nytteverdien. Hvorfor skulle i såfall en fotballspiller eller influencer tjene voldsomt mye mer enn en sjukepleiere eller lærer?

Å jo, livet er mer enn krise, og fotball er moro, men alle ser hva som virkelig betyr mye når krisen er der og at forskjellene i avlønning er grotesk skeiv. Store forskjeller er gift for et samfunn. Stor ulikhet bryter ned tillit og fellesskap.

En nyansatt sjåfør har en lønn på litt i overkant av 363.000 kr i året som grunnlønn, en butikkmedarbeider i snitt 380.000 kr pr år. Både i helsevesenet og i transport må en jobbe skift og turnus, i handel og service mye ubekvem arbeidstid. De har stort ansvar og lav status.

I mange år har jeg irritert meg over folk som skremmer barna sine med at hvis de ikke tar seg sammen og gjør lekser, havner de i kassa på Rema 1000. Som om det er noe galt med det. Som om det ikke er en samfunnskritisk jobb som gjør at vi kan handle maten vi trenger, men den lave lønna er vanskelig å leve av, og gir et signal om lav status i dag. Det må snus.

De som produserer maten vår må få skikkelig betalt og mer jo mer miljøvennlig de oppfører seg. Det er god helse for både oss og naturen, og det er livsviktig at vi kan produsere mer mat sjøl slik at kriser ikke fører til matmangel.

Koronakrisen har vist oss hva som har høy verdi for oss som samfunn og individer. Etter krisen må dette ikke bli glemt, og alle som klappet, roste og takket, må stille seg bak kravet om et skikkelig lønnsløft for alle de samfunnskritiske ansatte. Det er nødvendig også for å få nok unge til å ønske seg til disse viktige yrkene, for behovene framover blir ikke mindre.

Karin Andersen, stortingsrepr. (SV), Hedmark