Billig arbeidskraft? Ansett en kvinne!

Vi trenger både menn og kvinner i disse yrkene, og for å overbevise de unge til å søke seg til disse utdanningsretningene, så må det oppleves som attraktivt å jobbe i disse sektorene, skriver tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

Vi trenger både menn og kvinner i disse yrkene, og for å overbevise de unge til å søke seg til disse utdanningsretningene, så må det oppleves som attraktivt å jobbe i disse sektorene, skriver tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Foto:

Av
DEL


debattI Norge liker vi å snakke om hvor likestilte vi er, men er vi egentlig så likestilte som vi tror? Fra i dag av jobber alle kvinner gratis ut året. Det er fortsatt slik at kvinner bare tjener 87 prosent av det menn gjør. Dette markeres med likelønnsdagen 14. november.

Det er i dag flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, men likevel tjener kvinner mindre. Grunnene til denne forskjellen er sammensatt, men primært handler det om en verdisettingsdiskriminering i det norske arbeidslivet. Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Norske kvinner og menn velger tradisjonelt og kvinnene velger oftere yrker knyttet til helse- og omsorg. Disse yrkene er stort sett i offentlig sektor, som gjennomgående er dårligere lønnet enn privat sektor.

Blant Utdanningsforbundets 6800 medlemmer i barnehage og grunnskole i Innlandet jobber det 82 prosent kvinner. Det er likevel ikke slik at de menn som jobber i barnehage og skole tjener mer, menn og kvinner i samme stilling tjener stort sett det samme. Her er det imidlertid snakk om lik lønn for arbeid av lik verdi.

Ingeniører og barnehagelærere har like lang utdanning. I offentlig sektor som for eksempel kommunen tjener en ingeniør i gjennomsnitt 85.000 kr mer enn en barnehagelærer. Denne forskjellen blir større desto lengre utdanningen er. I tillegg jobber kvinner deltid i større grad enn menn, noe som øker forskjellen ytterligere.

I framtida vil det være stadig større behov for både lærere og pleie- og omsorgsarbeidere. Vi trenger både menn og kvinner i disse yrkene, og for å overbevise de unge til å søke seg til disse utdanningsretningene, så må det oppleves som attraktivt å jobbe i disse sektorene.

Er det kanskje på tide å tenke seg litt om? Hvordan reagerer vi dersom dattera ønsker å bli bilmekaniker, eller sønnen ønsker å bli barnehagelærer? Støtter vi dem?

Vi i Utdanningsforbundet Innlandet er opptatt av at myndighetene tar tak i dette, sammen med fagforeningene. Først og fremst må partene lage en forpliktende opptrappingsplan og utvide rammene for tariffoppgjørene i offentlig sektor. Lønn er virkemiddelet med størst gjennomslagskraft. Andre virkemidler er for eksempel delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning.

Partene må i fellesskap jobbe for et mer likestilt arbeidsmarked, der alle kan velge den utdanningen de ønsker, og vite at de får lik lønn for arbeid av lik verdi!

Rannveig Theisen, fylkesleder
Thore Johan Nærbøe, nestleder
Utdanningsforbundet Innlandet




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags