4. april skrev Ola E. Skrautvol fra SP et innlegg i GD som handler om den skrale og sannsynlige kommende forverringen av økonomien i Lillehammer kommune i de nærmeste årene. Innlegget var godt skrevet, og påpekte blant flere bekymringsfulle forhold – som at kommunens lånegjeld nå er på hele 3200 millioner.

Skrautvol, som er godt oppdatert, påpeker i tillegg at helse og omsorg – med eldreomsorgen i førersetet – vil gi skikkelig blåmandag i økonomien til Lillehammer kommune i kommende år. Ingen kommune i Norge vil imidlertid unngå disse kommende utgiftene ved eldrebølgen. Mange kommuner kommer til å havne på ROBEK lista i årene fremover.

Dette er helt riktige forhold å fokusere på som politiker – uansett parti. Men her stopper Skrautvol halvveis i «fortellingen om virkeligheten» i Lillehammer. Han glemmer – eller nevner ikke – at Lillehammer kommune nå kan virkeliggjøre prosjektet med bynær fritidsbebyggelse ved å utvikle områdene ved Birkebeineren skistadion og oppover.

Her vil Lillehammer by, kommunen og borgerne, kunne få en fantastisk utvikling både ved store arrangementer – med store inntekter til regionens næringsliv og kommunekassa. Dette vil medføre mange nye helårlige arbeidsplasser samt grunnlag for et nytt OL på Lillehammer.

Men så kommer paradokset: Skrautvol er helt imot Birkebeinerlia og det forhold at Lillehammer kommune nå endelig har kommet på offensiven – både for å utvikle Birkebeineren, men også øke inntekter til kommunen.

Som tidligere aktiv politiker selv, kan jeg herved foreskrive følgende medisin til Skrautvol: Da vil man politisk – uavhengig av partier - bli tvunget til en betydelig økning av skatter og avgifter til alle innbyggerne i Lillehammer – og aller størst på eiendomsskatt. andre løsninger finnes nemlig ikke i dagens politiske Norge.

Så da blir spørsmålet slik: Vil nå Skrautvol og hans parti ta sjansen på å skattlegge borgerne i Lillehammer til nye høyder? Dette høres ikke akkurat ut som noen politisk vinnersak for et parti?

Willy Fauchald, Ridabu