Mannen bak manndomsprøven

Aksel Selmer har laget løypa til Ultrabirken, og mener selv det er den virkelige manndomsprøven.

Aksel Selmer har laget løypa til Ultrabirken, og mener selv det er den virkelige manndomsprøven. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Her er mannen syklistene kan forbanne seg over etter seks-sju timer med risting på krevende stier på sørpebløtt føre. Aksel Selmer er stifinneren bak Ultrabirken - den virkelige manndomsprøven.

DEL

LILLEHAMMER: - Jeg er forberedt på kritikk, sier Aksel Selmer, og kjenner regnet piske i ansiktet i nedre del av Birkebeinertraseen.

Han vet det blir et slit i morgen.

110 kilometer, 40 av dem på stier - over Lunkefjell, Hitfjell og Nevelfjell - der de fleste av oss ikke tenker tanken om at det er framkommelig med sykkel. I årets nyvinning, Ultrabirken.

Fint eller dårlig vær blir to forskjellige opplevelser.

- I solskinn - hardt og flott. I regn og tåke - bare hardt, sier Selmer, som synes det er trist at regnværet kan ødelegge for en god start på Ultrabirken.

Likevel, som alt annet med Birken; folk står i kø for å delta. Rittet er fulltegnet, med 500 ryttere.

Spenning

Aksel Selmer er sykkelentusiasten som har skrevet boken om både Birkebeinerrittet og Den store styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo.

Men han er ingen typisk birkebeiner.

Som han sier:

- Jeg sykler mye, men trener ikke på sykkel.

Stiene i marka rundt Lillehammer trekker forfatteren og læreren ved Smestad ungdomsskole. ut på tur.

- Det gir en anen dimensjon; spenning, underholdning og utfordringer. Det å klare å forsere en

steinrøys som for 14 dager siden så håpløs ut, er en seier. Det pirrer mestringsfølelsen, sier Selmer, som mener mange i sykkelmiljøet har ventet lenge på et ritt som Ultrabirken.

- Birken er flott for massen, men litt kjedelig for terrengsyklister; et landevegsritt på grus, sier

Selmer, som allerede i 2004 foreslå nyvinningen overfor styret. Senere fant han traséen til MTB-Styrkeprøven, et seksdagersritt fra Trondheim til Oslo. Det gjorde ham til en opplagt stifinner for Ultrabirken.

Grunneiere på laget

- Jeg er glad i å studere kart, og reiser ut for å se om det går an å sykle der. Dessuten ser jeg etter stier jeg liker å sykle på selv. Dem er det mange av rundt Lillehammer og i fjellet, sier Selmer.

Men trasévalget er bare halve jobben. På vegen mellom Rena og Lillehammer er han avhengig av å ha grunneierne på laget.

- De er blitt vant til denne type arrangementer, og er positive.

Men Selmer har ikke fått oppfylt alle førstevalgene. Som da han ville lede syklistene gjennom Gropmarka:

- Jeg fikk en telefon fra Lillehammer Landbruk. De ba om et møte. Resultat ble at vi la idéen død. Det er jeg glad for. Det er et sunt at vi har engasjement for marka rundt byen, at noen tenker natur og dyr. Jeg har respekt for at vi ikke kan gjøre som vil når vi kommer med 500 syklister.

Plass til alle

Allerede har han måttet tåle kritikk fra naturvernere i Lillehammer, blant annet over at rytterne slippes over lillehamringenes kjære Nevelfjell.

- Frykter du konflikt med turgåere?

- Nei, min erfaring er at turgåere synes det er trivelig å se syklister på stier. Det bør dessuten være god plass til oss alle. Problemet er ikke at Norge slites ned, men at det gror igjen, sier Selmer, som de siste ukene har ryddet bort kratt langs stiene over Hitfjell med fjellstyrets velsignelse.

- Det kommer både syklister og turgåere til gode.

Men Selmer legger ikke skjul på at 500 syklister på gjørmeføre over fjellet vil sette spor.

- Det er en av grunnene til at vi er enige med grunneierne om å variere traseen hvert år. Jeg tror heller ikke at Ultrabirken skal vokse stort større enn 500 deltakere. Vi legger vekt på høy miljøprofil. Det er strengt forbudt å kaste fra seg søppel. Ser jeg noen, tas de ut av rittet, sier Selmer, som i dag skal ut og merke løypa.

Alt skal fjernes fredag og lørdag.

- Hva har du lagt vekt på i trasévalget?

- At det skal være moro og utfordrende å sykle, men ikke så vanskelig at deltakerne må trille sykkelen.

Fire mil med stier

Han ser på distansen fra Rena til Sjusjøen mer som en transportetappe.

- Den virkelige stisyklingen begynner på Sjusjøen, over fjellene, sier han, og viser til at deltakerne skal forsere Lunkefjell, Hitfjell, Slåseterfjell og Nevelfjell. Fire mil med stier.

Og de tøffeste sykler både Ultrabirken fredag og det ordinære rittet lørdag.

Som Selmer sier:

- Det å si at en sykler Birken, gjør ikke lenger inntrykk. «Alle» gjør det. Men har du syklet Ultrabirken, og vært blant de første, ja da kan du virkelig slå deg på brystet.

Artikkeltags