Aktuelt
Hamar bispedømmes nye biskop Ole Kristian Bonden (52) blir møtt med begeistring og entusiasme. Favoritten fikk jobben.
Knapt noen er i tvil om at han vil bli en god tradisjonsbærer for vårt bispedømme, i sporene etter markerte biskoper. Men hvilke nye spor vil han selv forme?
I utstrekning er Hamar bispedømme landets nest største. Det speiles også av at bispedømmet favner 229 kirker. Årsrapporten for 2021 viser til at om lag 120 prester er i arbeid for å holde aktiviteten gående sammen med alle andre ansatte.
Den utfordringen er krevende: Gjennomsnittsalderen i presteyrket øker. Rekrutteringen halter.
Det går gjerne igjen som et slagord, også for Kirkens varierte tilbud: Vi må fornye oss. Det er knapt noen tvil. Kirken forsøker stadig å finne nye måter å løse sitt oppdrag på. Åpne kirker og mer fleksible tilbud for kirkelige handlinger er med på å dempe frafallet.
Solveig Fiske brukte «en åpen og raus kirke for alle» som sin rettesnor. Det er ingen grunn til å tro at Bonden vil stake ut en annen kurs.
Tross dette, besøkstallet i Kirken går ned. Pandemien har i et par år forsterket utviklingen. På landsplan er Hamar bispedømme blant topp tre i «Medlemsundersøkelsen fra 2021» som kommer best ut i rankingen for hvordan besøksfrekvensen til kirkerommene utvikler seg.
Virkningene av prestemangel, pandemi og høye strømpriser vil først bli grundig dokumentert når 2023-rapporten kommer neste høst.
Biskop Ole Kristian Bonden og hans medarbeidere skal gjøre mye mer enn å forkynne og spre ordet. De må stå fram som gode strateger. Overfor unge utdanningssøkende som vurderer presteutdanning eller ikke, over egne menigheter, overfor kommunene som skal bevilgende organ, overfor øvrige myndigheter som bidrar med rammebetingelser for Kirkens ståsted i vårt samfunn.
Knapt noen er i tvil om at mange vil se til nettopp Hamar bispedømme for hvordan betegnelsen «folkekirke» skal eller kan utvikle seg. Ansvaret er stort.
I noen uker framover skal mange kirkebygg nok en gang vise seg fram som viktige kulturarenaer. Både tradisjonell og kommersiell førjulsstemning skal engasjere tusenvis til kirkebenkene. Kirkene som kulturhus har sin høysesong.
Kontrasten er derfor stor når det i hverdagssesongen kan oppleves at kirkeklokkene kaller til gudstjeneste med prest, organist, kirketjener – og to kirkesøkere.
Høye strømpriser utfordrer. På mange vis en ekstra øyeåpner for trender «medlemsundersøkelsene» over tid har fanget opp. For hva og hvordan skal kirkebygg – som kulturminner – brukes til og ivaretas? Er det knappe kommunebudsjetter som skal håndtere all forvaltning?
Kirkelige fellesråd skrur om på drifta. Temperaturer settes ned. Menigheter må samarbeide. Ulike aktiviteter må flyttes på. Kriselignende beskrivelser er i emning.
Skal noen kirker stenges? Skal noen kirker avvikles, kanskje til og med rives? Skal flere kirker privatiseres?
Både for innholdet i og driften av kirkene kan Bondens etappe som biskop i Hamar bispedømme komme til å by på tøffere utfordringer enn det hans forgjengere har levd med.
Fornyelsen i Kirken er en kontinuerlig prosess. Et skifte av biskop er derfor alltid forbundet med nysgjerrighet og forventning om mulige justeringer av kursen. Bispedømmet er en stor virksomhet med mange hundre medarbeidere. Inkludert alle «tillitsvalgte» er Kirkens aktiviteter i bispedømmet vårt en av de største virksomhetene vi har i Innlandet.
I dette landskapet er det at biskop Bonden skal navigere.
Kirken i Norge er aktuell og setter viktige saker på dagsorden. Kirken må samtidig drive fram personligheter med appell, slik Hamar bispedømme har hatt for vane, og som organisasjoner og partier alltid er på leting etter.
Ole Kristian Bonden har en betydelig tradisjon å leve opp til og som vil komme til å kreve andre svar og løsninger enn de som til nå er gitt.