Gå til sidens hovedinnhold

Bli med på digital dugnad for verdenshavene

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når vi i Innlandet samler oss for å delta i TV-aksjonen den 18. oktober, er det ikke første gang vi tar et tak for å redde vann og vassdrag som trues. Vi husker Mjøsaksjonen som spredte kunnskap og skapte handling for å bli kvitt forurensing til en viktig drikkevannskilde. Nå er det folket i Sørøst-Asia som trenger hjelp med en forurensing som er en trussel for oss alle – plasten i havet.

Akkurat som under Mjøsaksjonen trengs det kunnskap og handling når vi nå må stoppe plastutslipp. Daglig dør sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Milliarder av plastbiter ender i havet, spises av dyr og organismer og havner også på vårt matfat. Det er anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år, ifølge Miljødirektoratet.

En fjerdedel av plasten kommer fra Sørøst-Asia. Der skal TV-aksjonsmidlene settes inn. I Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand skal 7 000 tonn plast hindres i å nå havet. Lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv i flere byer skal få hjelp til å lage avfallssystemer. Folket skal få kunnskap og verktøy til å ta opp kampen med egne hender. Det skal også jobbes politisk for å få forpliktende vedtak mot marin forsøpling i hvert land.

Avfallet på våre strender stammer i hovedsak fra Norge. Men mye søppel fraktes også hit av havstrømmer, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen.

I norske elver og vassdrag er det mest avfall fra vårt personlige forbruk. I et pilotprosjekt i 2017 ble søppel langs Mjøsa, Glomma og andre vassdrag kartlagt av Hold Norge Rent. 70 prosent av avfallet var plast, som oftest uidentifiserbare plastbiter, isopor, mat- og drikkeemballasje. I tillegg til personlig forbruk, kom noe fra industri, næring og anlegg og fiske. Plasten havner i vannet når avfall og gjenstander mistes ved et uhell, når det blir dumpet på land eller i havet, eller når vi ikke rydder opp etter oss. Avfall fra en overfylt søppelkasse kan fraktes ut i vann og hav med vind, elver, regn og overvann.

Innlendinger fra nord til sør i fylket vårt har de siste årene rydda tonnevis av plast, i vassdrag og rundt Mjøsa. Frivillige gjør en kjempeinnsats hvert år, godt koordinert av Hold Innlandet Rent – Gudbrandsdalslågen, Dokkadeltaet Våtmarkssenter, Aksjon reine vatn i Valdres (Valdres friluftsråd m.fl.) og flere andre. Men målet må være å gjøre ryddeaksjonene overflødige, fordi vi klarer å redusere bruken av plast der det ikke er nødvendig, og hindrer plast i å komme på avveie.

Bevisstheten som TV-aksjonen skaper, er noe den norske befolkningen alltid får – uansett hvor pengene går. Skoleelever blir kjent med plastforsøpling gjennom aksjonens undervisningsopplegg. Vi andre får mer kunnskap fordi NRK og andre medier setter søkelys på plastproblemer – og løsninger. Og kunnskap skaper handling, slik som under Mjøsaksjonen – med ny innsikt kan vi ta valg som vil stoppe forsøplingen i våre elver, vann og vassdrag – og i havet.

Vil du bidra til å skape et renere hav, kan du gi penger via digitale bøsser på nett. Vil du bli digital bøssebærer selv? Meld deg på www.blimed.no – så gjør vi en viktig innsats sammen! Vi er sikre på at vi får et bedre samfunn i Norge gjennom å løfte blikket og lære om nasjonale og globale utfordringer.

Knut Storberget, fylkesmann og leder i TV-aksjonskomiteen i Innlandet