Risiko for utvikling av demens er høyere hos personer som har høyt blodtrykk midt i livet enn andre. Om trykket forblir høyt over mange år kan det føre til redusert oksygentilførsel og skade hjernen. Personer med høyt blodtrykk i 50-årsalderen har økt risiko for å få demens 20 til 30 år senere. Et paradoks er at lavt blodtrykk i 80-100 års alder øker risiko for demens selv om de tidligere ikke har hatt høyt trykk.

Demens er en kronisk følgetilstand forårsaket av hjernesykdommer. Aldring er den viktigste risikofaktor til demens. Dernest kommer arv, usunn livsstil og høyt blodtrykk. De to vanligste årsakene til demens er Alzheimers sykdom og hjerneslag. Alzheimers sykdom utvikler seg mange år før man ser symptomer på demens. De deler av hjernen «som har ansvar for» ny læring og hukommelse dør. Hjerneslag er blodpropp eller blødning i en eller flere blodårer i hjernen. Det kan føre til lammelser, tap av intellektuelle evner og demens. Den viktigste årsaken til hjerneslag er høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk blir i dag definert som systolisk trykk over 130 eller 140 millimeter kvikksølv (mmHg), og/eller diastolisk trykk over 90. Hva som er lavt blodtrykk er uklart, men defineres ofte som systolisk trykk under 100. Ofte er det ideelle målet for behandling av høyt blodtrykk et systolisk trykk under 120 og diastolisk under 80. Langvarig høyt blodtrykk er vist å være farlig for hjerte, hjerne og nyrer. Lavt blodtrykk er i utgangspunktet ikke farlig. Forandringene som fører til høyt blodtrykk med alderen er knyttet til vårt vestlige levesett med en diett med mye salt, stress og mye stillesitting. Bedring i levesett de siste 40 år har gitt mindre blodtrykksøkning med økende alder. Forekomsten av demens har også gått noe ned.

Det er vist at blodtrykk hos personer med Alzheimers sykdom synker noen år før symptomene på sykdom blir tydelige og fortsetter å synke etter diagnosen er fastslått. Høyt blodtrykk kan kompensere for lav mengde blod som pumpes ut fra hjerte. Derfor kan det være at 90-åringer med høyere blodtrykk faktisk fungerer bedre kognitivt enn de med lavere trykk.

Det er funnet en sammenheng mellom høyt blodtrykk i 45-60 års alderen og kognitiv svikt mange år senere. I et livsløpsperspektiv endrer blodtrykket seg ulikt for menn og kvinner. Før overgangsalderen har kvinner lavere blodtrykk enn menn, og ved 80 års alder har de høyere systolisk trykk enn menn. Selv om gamle kvinners blodtrykk blir høyere enn mennenes så har kvinner fortsatt færre sykdommer knyttet til høyt blodtrykk.

Risikoen for hjerneslag blir redusert ved å senke blodtrykket. Det er usikkert om det samme kan sies om utvikling av Alzheimers sykdom. Det er vist at personer under 70 år som ikke ble behandlet for systolisk blodtrykk over 160 mmHg, hadde fire ganger så høy sjanse for å utvikle demens, både av vaskulær (større eller mindre hjerneslag) og Alzheimers type sammenlignet med personer som ble behandlet. Det er imidlertid studier som ikke kan vise en slik effekt. Dette kan bero på at blodtrykksmedisiner kan ha ulike effekter, men det er foreløpig uavklart. Ingen studier har vist at demens kan stoppes med medisiner. Det blir derfor viktig å forebygge høyt blodtrykk tidlig i livet både for å bedre hjerte og hjernehelse. Viktigst er å unngå overvekt, ikke røke, ikke ha et overdrevent alkoholinntak og spise sunt. Vi kan spise mindre sukker, salt, rødt kjøtt, karbohydrater og mettet fett og mer grønnsaker, frukt, fisk, grove karbohydrater og flerumettet fett. Jo mer hjernereserver det er igjen ved høy alders, jo større sjanse er det til å bevare kognitiv kapasitet.

Knut Hestad, professor, Høgskolen i Innlandet, Sykehuset Innlandet og NTNU
Bjørn Heine Strand, seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Henrik Schirmer, professor, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Ahus
Knut Engedal, professor, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus