Gå til sidens hovedinnhold

Bløff at ny kunsthall kan finansiere fremtidens velferd

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


«En av grunnene til at vi trenger et nytt kulturhus er selvfølgelig Teater Innlandet. Men det viktigste er at vi trenger nye innbyggere og skatteinntekter. Da må vi være attraktive.» Ordene tilhører Hamars ordfører Einar Busterud.

Merethe Sandum, reiselivssjef i Lillehammer, påstår det samme, når hun hevder at en ny kunsthall på Stortorget vil være et viktig bidrag for å løse velferdsoppgavene i fremtiden. Attraksjonskraft, blir vi fortalt, gjør at kommunen trekker til seg nye innbyggere, slik at de kan øke skatteinngangen.

Merete Kjellberg (AP) og Terje Rønning (V) henger seg på, og mener det er smart at kommunen skal bruke penger på dette nå. Etter å ha vært utsatt for kritikk over stadige kutt i helse og omsorg og uvøren pengebruk, er det sikkert fristende å tenke på muligheten til å vise fram et prangende byggverk og dermed gi et ansiktsløft på en heller ripete politisk fasade. Det minner om det samme som skjedde i filmen «Wag the Dog». Den amerikanske filmen handler om såkalte spin doctors som later som de starter krig i Albania for å overskygge en tafseskandale på hjemmebane.

Argumentasjonen om sammenheng mellom attraksjon, tilflytting og økte skatteinntekter er basert på løse spekulasjoner. Det er ikke mine ord, men kommer fra professor Arne Isaksen ved Universitetet i Agder. Det er dessverre ikke første gang man bruker slike salgstriks. Siste gang var under den opphetete debatten om låneopptak i mangemillionærs klassen til oppussing av nye Terrassen. Mads Furu fra Arbeiderpartiet påsto at det ville gi Lillehammer økte skatteinntekter. I dag vet vi at det hele var en bløff, det har ikke bidratt til noe annet enn økt lånegjeld, rentekostnader og fyringsutgifter til kråka på noen hundre tusen kroner i året.

Det finnes altså ikke noe empirisk belegg for å påstå at det er en sammenheng mellom denne type byutvikling, tilflytting og økte skatteinntekter. Kulturhus bidrar til å skape kultur, verken mer eller mindre. Folk vektlegger i liten grad stedskvaliteter knyttet til kultur når de skal velge hvor de vil bosette seg. Det som betyr noe er tilgangen til attraktive arbeidsplasser, særlig i privat sektor.

En kunsthall vil sikkert tiltrekke seg besøkende. Det verdenskjente Guggenheim museet i Bilbao tiltrekker seg for eksempel over 800.000 turister i året. Langt den største andelen kommer langveisfra, noe som skaper positive ringvirkninger for øvrige næringer innen hotell, restaurant og serviceyrker. Men det blir fjollete å sammenligne et signalbygg på Stortorget med den tiltrekningen Bilbao har hatt på turister. I Bilbao en by med 400.000 innbyggere, har de investert milliarder på infrastruktur og innovasjon.

Lillehammer Kunstmuseum kommer aldri til å bli en internasjonal turistmagnet, som kan bidra til å løse velferdsoppgavene til kommunen. Derfor er det helt riktig å si nei til at kommunen skal bruke penger på dette nå. Ordføreren appellerer til et spleiselag, men det kan ikke være barn, eldre og pleietrengende som igjen skal betale regningen. Handelsstanden og andre private næringsaktører har applaudert saken. Det burde være en enkel sak for dem å legge 400.000 kroner eller noen millioner mer på bordet, hvis det er slik at dette er utgifter til inntekts ervervelse. Ifølge ordfører vil et lite bidrag gjøre at det stiger flere hundre millioner opp av asken. Det er vel ingen som sier nei til en god business idé. Det må i så fall være at ideen er for god til å være sann.

Ulf Holberg, Lillehammer