Hele verden i tog

Hilde Ekeberg rakk 8. mars-toget i New York.

Hilde Ekeberg rakk 8. mars-toget i New York. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hilde Ekeberg hadde gleden av å gå i 8. mars-tog med hele verden.

DEL

Hilde Ekeberg på FNs Kvinneforum8. mars hadde to mål for min del:

1. Få det stemplede skjemaet fra departementet slik at jeg kunne dra ned til kontoret rett ved FN-bygningen for å skaffe meg den akkrediteringen jeg trenger for resten av uka.

2. Gå i 8. mars-tog med sammen med resten av verden.

Begge punktene på lista er gjennomført, men jeg er mest fornøyd med det siste. Nå bruker jeg de siste minuttene av kvinnedagen på å blogge om den.

En av parolene i dagens tog var ”Human rights are women’s rights, and women’s rights are human rights”. Det er for øvrig også et slagord som har preget mange av de invitasjonene som jeg har fått i forkant av denne uken. Det er en av grunnene til at jeg de siste dagene har tenkt en del på Marie Olympe de Gouges. Hun var en forfatter levde i Frankrike på siste halvdel av 1700-tallet.  Tekstene hennes bar preg av radikal rettighetskamp.

Et av resultatene av revolusjonen var den franske menneskerettighetserklæringen, eller på fransk ”Droit de l’homme”. Fransk er et av de språkene hvor ordet for mennesket eller menneskeheten er det samme ordet som mann. Når Frankrike to år senere, i 1791, vedtok en grunnlov som baserte seg på denne erklæringen, innså Olympe de Gouges at erklæringen egentlig rett og slett var en erklæring om mannens rettigheter. Kvinnene var utelukket. Derfor skrev hun teksten ”Droit de femmes” eller kvinnenes menneskerettighetserklæring. Olympe de Gouges endte sitt liv i giljotinen i 1793.  Det er vanskelig for oss i dag å forstå hvor krevende det var å kjempe på for kvinners politiske rettigheter i revolusjonens Frankrike.

Omtrent 220 år senere sitter det en 15 år gammel jente på skolebussen på vei til skolen i Swat-dalen i Pakistan. Denne jenta har også brukt pennen som sitt våpen i forsvar for jenters rettigheter. Hun har siden hun var 11 år blogget for BBC og fortalt hvordan det er å leve under Taliban. På skolebussen den 9. oktober 2012 kommer en Taliban-tilhenger om bord i bussen og spør ”Hvem av dere er Malala?” før han avfyrer fire skudd mot Malalas hode. 

Til forskjell fra Olympe de Gouges har Malala foreløpig kommet unna sin kamp med livet i behold og fortsetter å kjempe kampen for jenters skolegang. Som hun selv har sagt: ”Ett barn, én lærer, én blyant og én bok kan forandre verden.” Det er vanskelig for oss i Norge å forstå hvor krevende det er å kjempe for jenters og kvinners rettigheter mange steder i verden i dag.

Over 200 år etter at Olympe de Gouges ble ett hode kortere i Frankrike, er det altså behov for å kjempe for at menneskerettigheter er kvinnerettigheter og at kvinnerettigheter er menneskerettigheter. Sammen med tusenvis av mennesker fra hele verden har jeg gått i tog i dag i solidaritet med alle dem som kjemper den kampen. Men jeg har også gått i tog for likestillingen i Norge. For eksempel  for de 144 kvinnene som i tidsrommet 1991-2010 ble drept av sin mannlige nåværende eller tidligere partner og for de drøye 1500 kvinnene som går med voldsalarm hver dag.

FNs generalsekretær som gikk først i dagens tog sa i sin tale i dag ”I call for global action” da mente han også Norge.

LES HILDE EKEBERGS FØRSTE BLOGGINNLEGG HER: Hei FN! Jeg kommer på besøk!

Artikkeltags