Tause problemer

Artikkelen er over 4 år gammel

Sliter du også med en del problemer du ikke helt tør å ta opp? La meg vise vei!

DEL

Tause problemer handler om en frustrasjon som oppleves som så banal eller smålig at man ikke kan, og tør, sette ord på den. Summen av de banale frustrasjonene kan likevel bli så stor at den oppleves som et betydelig problem – og problemer forverrer, som vi vet, livskvaliteten. Derfor må de tause problemene tas på alvor.

Tause problemer er tabubelagt. Ingen tør å sette ord på dem, fordi det oppfattes som sutring. I denne raushetens tid blir man gjerne betraktet som smålig og klagete når man tar opp tause problemer. Tause problemer er nemlig det motsatte av raushet. De er ren sutring over luksusproblemer i verdens rikeste land. Likevel kan man ikke uten videre sitte stille og se på at livskvalitet forvitrer under trykket av de tause problemene. For å bane vei, vil derfor jeg presentere mine tause problemer.

Ta for eksempel folk som går sakte på fortau eller i gater med mye folk. Selv om mye folk knappest nok kan karakteriseres som et problem på Lillehammer, så er dette et typisk problem atskillige andre steder. Hvorfor kan ikke folk som går sakte i det aller minste holde til høyre, slik at andre kan slippe forbi? Man kunne for eksempel hatt en egen «fast lane» for de som ønsker å gå fort. Da ville det også blitt vanskeligere for flere å gå sakte i bredden, slik noen har for uvane å gjøre. Vel er mennesket et uhelbredelig flokkdyr, men hvorfor kan vi ikke i det minste gå på rekke? Mange som går sakte midt i gata hadde dessuten ha hatt godt av å være utstyrt med blinklys, ettersom ofte plutselig skjærer ut til høyre eller venstre akkurat i det jeg er i ferd med å passere dem. I New York anbefaler myndighetene ikke bare turister til fots å unngå plutselige svinger, men også plutselige stopp midt i gata. På den måten unngår man kjedekollisjoner av hurtiggjengere og saktegjengere. Kanskje blir det neste «fast lanes» og «fat lanes»?

Man kan mene mye om liberalismen, men et av dens bedre grunnprinsipper er at man kan gjøre stort sett hva man vil så lenge det ikke er til sjenanse eller bryderi for andre. Det kunne være en god leveregel for alle. Så hvorfor ikke holde seg til høyre i rulletrappen og la andre passere til venstre? Hvorfor trenge seg på bussen før andre har gått av? Hvorfor ikke ha betalingsmiddel klart når man kommer til kassen i butikken, fremfor å la andre vente i et kvarter mens man leter etter lommebøker eller graver etter kronestykker? Dette gjelder også billetter, boardingkort og pass. Og ikke minst: Hvorfor i alle herrens dager reise seg med bagasje og det hele og blokkere midtgangen i toget helt fra Moelv hvis man skal av på Lillehammer?

Et annet taust problem som nordmenn riktignok ikke er alene om, er røyking på balkonger og i gatene. Her vil sikkert mange røykende døler rope ut at balkongen er privat eiendom, at gatene er for alle og at frisk luft er fri luft. Det disse røykende dølene imidlertid ikke forstår, er at røyk er ekstremt ubehagelig og sjenerende for andre når den siver opp fra balkongen under eller blåses i ansiktet på gaten. Da er ikke luften så frisk lenger, er den?

Det er også et taust problem at man trenger en henvisning fra fastlegen for å gå til gynekolog. Problemet er taust, fordi kvinner ikke kan skrive det på Facebook. Alt som har noe med vagina å gjøre, er jo litt vanskelig å ta opp offentlig. Det finnes heldigvis én gynekolog i byen som opererer uten henvisninger. Problemet er bare at han koster tre ganger så mye som de to andre. Men det er prisen man betaler for å slippe å gå til fastlegen bare for å si at man trenger en henvisning.

Dette var bare en liten blogg som en innsats for et bedre og lykkeligere samfunn. Jeg setter ord på noe av det jeg sliter med i hverdagen, så kan du gjøre det samme. Hva er dine tause problemer?

Artikkeltags