Aldring i bredt perspektiv

BOK 
 Inge Eidsvåg 
 Men livet lever 
 Cappelen Damm

BOK Inge Eidsvåg Men livet lever Cappelen Damm Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

INGE EIDSVÅG Men livet lever Cappelen Damm

DEL

Inge Eidsvåg besitter en uvanlig solid kombinasjon av klokskap og kunnskap. Det gir grunnlag for god formidling.

Nå har 66-åringen skrevet bok om aldring. Et ønske om å eldes med verdighet uten å bli sur grinebiter er Eidsvågs viktige mål. Middelet er å søke å forstå fenomenet aldring, både individuelt i eget liv og universelt. Treffsikkert analyserer han seg selv. 66-åringen tillater seg å ikke være like brennende engasjert som tidligere. Han tillater seg å sitte i ro og bare glane på det han ser rundt seg. Han ser at speilet viser et noe mer pjuskete bilde enn i yngre år. Han ser at han ikke mestrer alt som yngre gjør, og at generasjonskløften åpenbarer seg bl.a. i tilnærmingen til den digitale verden.

Ny erkjennelse

Men samtidig viser han hvordan det er fullt mulig å søke store opplevelser og ny erkjennelse i alderdommen. Og hvordan hode og kropp kan prestere. Ett talende eksempel er Knut Hamsun som i yngre år nærmest foraktet alderdommen. Som 89-åring skrev han mesterverket «På gjengrodde stier» og motbeviste sin egen pessimisme. Eidsvåg har forresten lånt tittel til egen bok fra Hamsuns August-trilogi.

Boka skisserer et ønskesamfunn der eldre mennesker blir behandlet med verdighet og vurdert ut fra mangfold. Samtidig utfordrer den oss enkeltvis til å utnytte våre muligheter og se framover. – Alt i livet skjer bare en gang, og i dag er jeg yngre enn jeg noen gang kommer til å bli, skriver han.

Aldringens kulturhistorie

Inge Eidsvåg er en dyktig formidler. Best er han når han filosoferer over de små ting, og skildrer eget liv og omgivelser med nydelige bilder og metaforer. Her kommer klokskapen til sin rett. Kunnskapen stør han utover i form av omfattende litteraturstudier, både skjønnlitterært og faglig. Boka blir også en aldringens kulturhistorie som viser spennvidde fra romertid og norrøn tid til Michael Jackson og Woody Allen. Og samfunnsforskerne viser hvilke store endringer som har skjedd bare i vår generasjon.

Dette gir boka en utrolig bredde. Tidvis strever denne leseren med en følelse av at framstillingen blir litt oppstykket. Ikke alltid er det like lett å relatere kunnskapen til den uttalte programerklæringen med boka: å forstå hva som skjer i egen aldring. Men det får hver enkelt leser jobbe med. Her er iallfall mye å øse av.

Artikkeltags