Det er som vanlig stor spennvidde i det fjerde bindet av «Gåmålt og nytt frå Sel».

Her kan du lese om Otta og Sel fra gamle avisutklipp helt tilbake til 1920-tallet, men du kan også finne stoff om samtlige barnehager i Sel, med påbygg helt fram til 2010. Den første spiren til barnehagedrift på Otta kom allerede i 1947 og var trolig en barnepark.

Alt stoff er nytt fordi redaksjonsnemnda tidlig bestemte seg for ikke å trykke allerede publisert stoff på nett eller i bokform. Det er likevel gjort unntak på den måten at det vises til nettsteder når det gjelder enkelte sentrale personer innen håndverk og næringsutvikling på Otta som ikke er med i Odd Bakkes fyldige artikkel.

Boka er på 400 sider med ekstra mange bilder denne gangen.

Helt innledningsvis står et minneord om Sel historielags mangeårige formann, Ola Tamburstuen, som døde i 2009.

Historielaget har lenge, etter eget utsagn, hatt problemer med å få tak i stoff om kvinner. Denne gangen har imidlertid Kirsten Veggumsløkken skrevet en artikkel om tre kvinner som virkelig gjorde en stor innsats i lokalmiljøet.

Størst inntrykk gjør historien om Sofie Bråthen (Svendsen) (1894 – 1955). Som toåring ble Sofie invalid fordi beina hennes sviktet. Hun lærte seg å sy, strikke og hekle – og fikk dermed noe å leve av. I voksen alder fikk hun tre barn uten å være gift – ganske enkelt fordi hun ikke fikk lov. Hun fikk ikke lov å gifte seg fordi hun var invalid.

Barnefaren måtte reise fra bygda og det offentlige prøvde å ta fra henne «lausungene». Hun fikk aller nådigst et rom for seg og barna på gamlehjemmet på Dale.

Men Sofie ga ikke opp. Etter at hun besøkte et invalidestevne i Horten, ble det ordnet slik at hun fikk gifte seg med barnefaren, i Oslo. Med vigselsattest flyttet begge inn på Ottheim og senere bygde de seg hus på Selsverket (Trøstheim).

Boka inneholder også mye stoff om hvordan flere personer på Otta og Sel opplevde siste verdenskrig. Ivar Breden forteller sin historie til Bjarne Fredriksen som også har intervjuet Kåre Wangen som døde 95 år gammel i 2008. Fredriksen måtte love å ikke publisere intervjuet før etter hans død. Grunnen kan kanskje være at Kåre Wangen hadde en helt spesiell historie å fortelle – om å være NS-medlem – sågar jurist og byråsjef i et departement under krigen. Han bli dømt til fengsel i tre år og fratatt advokatbevillingen i fem år.