Bli bedre kjent med Little Steven

Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

HANS-OLAV THYVOLD Little Steven Fra New Jersey til Lilyhammer Kagge forlag

DEL

For alle som følger med på TV-serien «Lilyhammer», eller som liker Bruce Springsteen og musikken hans, serverer Hans-Olav Thyvold oss et miniportrett av mannen vi kjenner som Little Steven, Silvio Dante, Frank Tagliani, Giovanni Henriksen og altså Steven Van Zandt.

For sånne som undertegnede er denne boka nyttig lesning. Mitt forhold til Van Zandt har ikke vært tettere enn at jeg liker The EStreet Band, at jeg så alle episodene av «Sopranos», har sett samtlige episoder av «Lilyhammer» og kan notere på CV-en min at jeg har fått anledning til å intervjue mannen.

Mer om bakgrunnen hans, om hvem han er innerst inne, hvorfor han er den han er, og hvordan den lange reisen har vært fra bakgatene i New Jersey til Elvegata i Lillehammer, måtte jeg til Thyvolds bok for å få vite og finne mer ut av.Det er ingen murstein Kagge forlag har gitt oss, Men boka kom til rett tid. I biografi-sammenheng er boka med sine snaut 170 sider for en pamflett å regne. Jeg er ganske sikker på at det finnes veldig mange «hemmeligheter» om Steven Van Zandt, som fortsatt ikke er kjent, eller som forfatter og portrettør ikke kjenner til og følgelig ikke kunne skrive om.

Sjøl synes jeg det er veldig greit å forholde meg til den lettleste versjonen av livet til artisten Little Steven og skuespilleren Steven Van Zandt. To ting er spesielt spennende: A)Framveksten av den politiske bevisstheten med antirasistisk arbeid og påfølgende svartelisting. B)Hvordan og hvorfor musikeren fra New Jersey ble skuespiller. For fans av «Sopranos» er det moro å bli enda bedre kjent med det som skjedde bak kamera. For vi som ser «Lilyhammer», er det avslørende detaljer om rotet rundt innspilling, rettigheter, penger osv. Det jeg savner mest er flere detaljer om Van Zandts tilknytning til Calabria, det virkelige italienske mafialand.

Dels forteller Thyvold om Little Steven, dels er det Steven Van Zandt sjøl som forteller. Jeg aner ikke hvordan Van Zandt ordla seg i intervjuene med Thyvold. Men hoppingen mellom å fortelle i preteritum og historisk presens fungerer dårlig. Det er inkonsekvent og rotete. En ekstra runde finlesning og korrektur hadde ikke skadet før boka gikk i trykken.

Artikkeltags