78.årgang er i handelen nå – et imponerende og viktig stykke tradisjonsarbeid fortsetter, også i år med Kristian Hosar som redaktør. Stoffet er hentet fra så godt som hele dalen, fra Dombås til Lågen-deltaet, naturligvis også med Ottadalen og Gausdal representert. Slik sett er det både rart og leitt når salget etter årsmeldingen å dømme begrenser seg til snaut 1500 eksemplarer: Både innhold og arbeidsinnsats skulle tilsi betydelig større interesse hos publikum.

Alle som mener noe om saken er enige om at krigstiden aldri slutter å fenge. Så også her. Om vi regner med rustningsminister Albert Speers besøk i dalen i 1971, fyller krigsartiklene en tredjepart av boka med absolutt interessant stoff. Den vanligvis noe provoserende Egil Ulateig ligger lavere i terrenget med sin beretning om den fascinerende og svært mangfoldige Israel Krupp, mens Rolf Rasch-Engh leverer en spisset vurdering av britenes innsats i Gudbrandsdal-felttoget: Tilbaketrekking og nederlag, men samtidig en beundringsverdig og viktig kamp, alene uten norsk støtte og mot en totalt overmektig tysk fiende. En annen side av krigshistorien beretter Arild Teigen om i sin meget grundige artikkel om de svære sivile tapene i Kvam, der mer enn 70 hus brant i aprildagene.

Som alltid får «folk å minnast» sin store del av boka, og det artige er spennvidden: Fra den fattigste og mest utsatte enka på Skafløtten i Fåvang til den meget vellykkede ambassadør Lunde fra Vågå. Iblant kan artiklene bli vel grundige for den mer overfladiske leser, men vi innser jo at enkelte av artiklene blir stående som dokumentasjonsstoff for senere bruk og oppslag.

En utstrakt bruk av bilder hever lese- og «bla-igjennom»-gleden betydelig, selv om man stusser over det påfallende brunskjæret i mange av fargebildene. En annen merknad gjelder kjønnsfordelingen på forfatterne. Det er jo påfallende når 17 av 20 bidragsytere tilhører det såkalt sterke kjønn, selv om det neppe betyr noe vesentlig for kvaliteten på artiklene.