Anders Lindqvist har skrevet en av årets morsomste og fantasirikeste barnebøker. Det er nesten ikke til å tro alt som skjer. Tro på det skal vi vel heller ikke. Men vi kan bli med på reisen halve kloden rundt, likevel.
Først skal vi drikke en kopp Rosa Solnedgang... eller kanskje helst ikke. For drikker vi det, aner vi ikke hva som skjer. Knapt noen ønsker vel å oppleve det som skjer med dem som gjør det - drikker Rosa Solnedgang altså - i denne fortellingen.
Rosa Solnedgang er en slags kakodrikk som bare serveres på Sampaios Kafé i den lille argentinske byen Palo Alto. Den lages etter en gammel oppskrift, og viser seg å være magisk. Så magisk at den som drikker den forsvinner, det vil si omskapes. I Lindqvists burleske og grensesprengende fortelling blir de til alt fra papegøyer som tar plass i treet utenfor kafeen (også dette treet var tidligere en person som drakk Rosa Solnedgang), til småbarn som vokser opp i Tromsø.
Det rare er ikke bare omskapelsen; det er også at de som omskapes fortsatt har bevissthet om hvem de var. Men minnet og erindringen om dem blant omgivelsene, er som blåst bort. Ingen husker dem, langt mindre at de ble borte. Det er det som er så tragisk. Derfor må de sjøl sørge for å finne vegen tilbake, og komme i en posisjon hvor de klarer å skaffe seg middelet de trenger for å finne sitt gamle jeg: drikke Rosa Solnedgang på nytt.
Så er spørsmålet, ønsker egentlig alle å bli den de var? Kan det hende at det egentlig er like greit å fortsette å være den de ble etter å ha drukket Rosa Solnedgang? Og hvordan skal småbarn i Tromsø klare å skaffe seg Rosa Solnedgang, som bare serveres på Sampaios Kafé i Palo Alto i Argentina, og lages etter en spesiell oppskrift?
Dette med hvordan Rosa Solnedgang virker, er egentlig bare en legende. Inntil Eva bestiller den og med ett forsvinner. Som den første av flere.
Høres dette forvirrende ut? Det er for så vidt det, men fortellingen forvirrer ikke. Innholds- og detaljrik, ja vel. Men først og fremst underholdende så det holder.