Dyster ungdomsroman

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

John Marsden «Når natten er mørkest» Oversatt av Jon Vegard Lunde Jevelforlaget Anmeldt av Per Ivar Henriksbø

DEL

Stemningen er alvorstung og dyster. Ikke så overraskende, siden handlingen utspiller seg i en krigslignende situasjon. Australia er invadert, og en gjeng unge mennesker, herunder fortellingens jeg-person (ei jente) har dratt til skogs for må ta opp kampen mot inntrengerne. PS: Noen som husker begrepet «gutta på skauen»?

Man får visse assosiasjoner til andre deler av verden der de som skal yte rettferdig motstand mot okkupasjon, overgrep og undertrykkelse, ikke har helt lett for å tenke og jobbe i ens retning. For da den lille gjengen geriljaamatører kommer i kontakt med en annen motstandsgruppe, konfronteres de med ganske forskjellige måter å tenke og slåss på.

«Når natten er mørkest» er så vidt jeg forstår fortsettelsen på romanen «I morgen, da krigen kom». Den gikk meg hus forbi. Jeg får si dessverre. For oppfølgeren har driv og spenning, om ikke så mye humor. Leseren kommer tett inn på hovedpersonene. Ikke bare deres handlinger, men også deres tanker. Aller mest gjennom jeg-personen og synsvinkelen hennes.

Nå er ikke dette en enkel og fortlest tekst. Detaljene er mange, og jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg begynte å lese med entusiasme. Kanskje hadde det noe med at handlingen i den første boka i serien, var og er et sort hull for meg. Det jeg imidlertid ikke var klar over, var at bakerst i boka finnes et bitte lite resymé over hva som hendte i forgjengeren. Det bør leses før man tar fatt.

Forlaget, som drives av lillehamringen Jon Vegard Lunde, har allerede varslet bok 3, «Frosten, tredje dag», i norsk oversettelse. Nå er jeg såpass inne i historien at jeg ser fram til dagen den boka kommer. Det er prisverdig at det lille lokale forlaget har gjort John Marsden tilgjengelig for hjemmepublikummet.

Med forbehold om at jeg ikke har lest originalen, synes jeg Lunde i det store og hele har gjort en bra jobb med oversettelsen. Prosaen flyter, og teksten har færre ortografiske feil enn en gjennomsnittlig utgave av GD. Jeg skulle imidlertid ønske at oversetteren/forleggeren hadde vasket manuset bedre for de ofte unødvendige ordene noe/noen. I over halvparten av tilfellene forekommer de overflødige.

Artikkeltags