Et langt liv i politikken

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Harald Berntsen: «Staurberaren Per Borten» Aschehoug

DEL

Så har en av etterkrigstidens største politiske profiler fått sin biografi. Ulikt de fleste av sine kolleger ga Per Borten aldri ut sine egne erindringer. Desto viktigere er det at det er satset stort på en grundig og god biografi av en faghistoriker.

Det er blitt en murstein på 600 sider. Derfor er da også detaljrikdommen stor og kanskje overveldende for en del lesere. Men skal man gi et noenlunde utfyllende bilde av en så mangslungen politisk personlighet som Per Borten, trengs det plass. Han startet sin politiske karriere som landets yngste ordfører i 1945, avsluttet den formelle karrieren da han gikk ut av Stortinget i 1977, men var aktiv samfunnsdebattant tett opp mot sin bortgang i 2005.

Biografien er en bauta over det som framstår som Per Bortens hovedinnsats i historiens lys, hans kamp for åpenhet og demokrati og for svake enkeltmenneskers rettigheter. Han var hovedforkjemper for Lov om offentlighet i forvaltningen. Hans kritiske søkelys på de hemmelige tjenester er et annet viktig felt, selv om han i ettertid klandret seg selv for at han ikke gjorde mer. Hans innsats for å rett opp uretten mot krigsseilerne er et tredje. At han også var en betydelig lederskikkelse i arbeidet for å etablere regjeringsalternativet i 1960-årene, er det heller ingen tvil om.

Den mest spennende delen av boka handler om perioden 1965 - 73. Starten på perioden var hans storhetstid som populær statsminister. Mot slutten av perioden ble han vraket av sine egne og gled ut av det sentrale politiske liv. Berntsen beskriver dette nøkternt, uten å skjønnmale verken hovedpersonen eller hans motstandere. Noe av det mest surrealistiske i boka er dokumentasjonen av det indre liv i regjeringen under EEC-forhandlingene. I ettertid fortoner det seg som nærmest ubegripelig at regjeringen kunne drive viktige forhandlinger med EEC med så stor uenighet om både mål og midler.

Også etter å ha lest denne boka, står det igjen noe gåtefullt ved Per Borten. Selv om han framstår som helstøpt, hefter det et inntrykk av ubesluttsomhet og tvisyn ved mannen. Dette legger også Harald Berntsen stor vekt på, han idylliserer på ingen måte sitt objekt, selv om han også får fram hans mange gode egenskaper, både menneskelig og intellektuelt. Han får kanskje ikke godt nok fram at det i sto grad var usikkerheten rundt ham også i eget parti som førte til at hans sorti fra det politiske liv ble om det ble.

Boka er en spennende, velskrevet og godt dokumentert skildring av et interessant menneske, men også om en historisk epoke. At det også er blitt en del småfeil, får vi bære over med, selv om forlaget burde hatt konsulenter som hadde luket dem bort.(Arnt Hagen er fra Molde og ikke Tynset, Inge Bartnes fra Nord-Trøndelag, Erling Engan var bonde og ikke fisker, Ola O. og ikke Ola H. Røssum, Haugland og ikke Haugaland, landsmøte på Gol og ikke Geilo, for å nevne noe).

Men dette er bagateller. Hovedinntrykket er at verket er solid og godt.

Artikkeltags