Far var frontkjemper

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Bjørn Westlie FARS KRIG Aschehoug

DEL

6.000 nordmenn tjenestegjorde i Waffen-SS under den annen verdenskrig. Det var også en slags krig å være frontkjemper i

etterkrigens Norge. Men hvordan var det å være barn av en slik paria? Det lever fremdeles tusener av dem blant oss.

Jeg har møtt mange av dem og har erfart hvordan de har valgt ulike strategier for å leve med bildet av faren. Men ingen har offentlig tatt et sterkt og reflektert oppgjør med en frontkjemperfar, før journalisten Bjørn Westlie nå forteller om sin prosess for å håndtere smerten ved å være en frontkjemper barns. Boka «Fars krig» er en ganske nådeløs bok om en sønns oppgjør.

Den snart seksti år gamle sønnen bekjenner at han i mange år forsøkte å stenge faren ute av sinnet. Han foraktet og fordømte både det han hadde gjort under krigen og hans politiske syn i ettertid, først og fremst fremmedhatet. Men trangen til å vite mer om faren veier etter hvert tyngre.

Peter Vestli fra Raufoss kom fra små kår, og ble fengslet av fascistiske ideer i 1930-årene. En stor del av boka forteller om hans veg inn i Regiment Nordland og deltakelse i den brutale erobringen av Ukraina. Denne delen av boka er skrevet med en distanse som gir et ganske overfladisk og forenklet bilde av norske frontkjemperes opplevelser i Divisjon Viking. Men hovedsaken for Westlie er å finne ut om faren deltok i krigsforbrytelser, først og fremst jødemord. Derfor reiser han i farens fotspor fra Polen og inn i Galicia, der nordmenn deltok i blodige kamper. Han samler opplysninger som gjør det umulig å tro at faren ikke bare s at jøder ble drept, men kanskje deltok selv. Faren på sin side hevder at det var Hitlers jødepolitikk som fikk ham til å tvile på hele nazismen.

Siste delen av boka er den mest interessante, etter mitt syn. Her konfronterer sønnen sin far nådeløs med de opplysninger han har om krigen i øst og om farens holdninger. Men her er det en nær sagt ironisk dimensjon som jeg synes den reflekterte journalisten hopper altfor lett over: Han selv valgte samme veg som faren, bare med motsatt fortegn, og ble et svært aktivt medlem av AKP. Bjørn Westlie legger ikke skjul på at han kanskje ligner på faren i sin hang til ekstremisme. Men han er ikke på langt nær så hard mot seg selv som mot faren. AKP arbeidet for en væpnet revolusjon i Norge. Det ikke bare godtok, men støttet aktivt diktatorer og massemordere fra Mao til Pol Pot. Mao tok livet av mange flere mennesker enn Hitler.

Bjørn Westlie spør om det finnes likheter mellom farens og hans politiske valg, men han gir ikke noe godt og dyptgående svar på dette smertefulle, men viktige spørsmålet.

Likevel er «Fars krig» et sterkt og originalt bidrag til å kaste lys, både over en frontkjempers krig og et frontkjemperbarns krig mot skyggen som faren kastet over dets liv. Jeg vet at mange har kjempet en lignende kamp som Westlie, uten å ha våget å gå så langt i å søke sannheten, og la andre få del i den.

Artikkeltags