Dette er den andre romanen av Lars Kepler, psevdonym for det svenske ekteparet Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril, med den svensk-finske politimannen Joona Linna i hovedrollen.

Forfatteren/forfatterne skriver kunnskaps- og detaljrikt. Det jeg misliker sterkt, er at det fortelles i presens. Jeg synes det er langt tyngre å lese enn imperfektum/preteritum. Selv om også jeg skjønner at nåtidsformen skal skille mellom den aktuelle handlingen og hendelser som har skjedd før (imperfektum), framstår boka som et manus, der direkte taler er replikker, mens resten en anvisning om hva rolleinnehaverne skal foreta seg og hvor de til enhver tid befinner seg. Jeg vil på det sterkeste anmode forlaget å søke forfatterne og den svenske utgiveren om dispensasjon fra presensformen, og skrive om den norske oversettelsen til fortidsform. Eventuelt håper jeg forfatterne innser at presensformen er et dårlig valg!

«Paganinikontrakten» dreier seg om svensk våpenhandel og leveranser til mottakere man helst ikke burde ha kontakt med. Tittelen henspiller på fiolinisten Paganini, som det gikk rykter om hadde en kontrakt med selveste Djevelen. I romanen dukker det opp en våpenhandler som for det første samler på fioliner Paganini spilte på, for det andre lar dem som bryter avtaler med ham eller ikke gjør som han sier og ønsker, lide noe helt forferdelig.

En det jaktes på er en salvadoransk-svensk kvinne som jobber i det svenske fredsforskningsinstituttet. Lide får også andre som kan stikke kjepper i hjulene for denne våpenhandlerens virksomhet. Kriminalpolitiets dilemma og frustrasjon er å forholde seg sikkerhetspolitiet og all hemmeligholdelsen.

Romanen er intens, brutal og fartsfylt. Vi som leste den første Kepler-romanen, blir her enda bedre kjent med Linna, også hans privatliv. «Paganinikontrakten» er en historie full av moralske dilemmaer, og der søkelyset rettes mot skitne sider av en virksomhet som ikke bare Sverige, men også Norge lever godt på: Våpensalg!

Oversettelsen fra svensk er litt tvilsom. «Departement» er ikke det samme på norsk, og burde vært oversatt til for eksempel «fylke». «Skåpbil» er ikke skapbil på norsk, men nærmest kassebil. Dessuten heter det ikke sjefsarkeolog, sjefsobdusent, sjefspatolog, sjefsanklager og sjefsjurist. Det heter sjefarkeolog, sjefobdusent osv.