For uttømmende

BOK 
 Edvard Hoem 
 Bjørnstjerne Bjørnson 
 Det evige forår 
 Oktober forlag

BOK Edvard Hoem Bjørnstjerne Bjørnson Det evige forår Oktober forlag Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

EDVARD HOEM Det evige forår Oktober forlag

DEL

2.700 velskrevne og innholdsmettede sider om Bjørnson er imponerende. Men det blir for mye.

Edvard Hoem er i mål med sin Bjørnson-biografi. Og han har reist en imponerende bauta over en av Norges-historiens mest betydningsfulle personer. Skjønt bauta: Hoem har sett det som sin oppgave å få dikteren og politikeren fra Aulestad ned fra sokkelen, vekke ham til live igjen fra en begynnende glemsel ved å få fram mennesket av kjøtt og blod. Han har lyktes med det.

Mer enn noe annet sitter vi igjen med inntrykket av det mangefasetterte ved dette vårt nasjonale ikon. Han var dikter fra tidlig ungdom til sitt siste leveår. Også de ti årene dette bindet handler om strømmet det dikt, skuespill og romaner fra den aldrende Bjørnson. Han var politiker, selv om han ikke hadde sin politiske glanstid i dette unionsoppløsningens tiår. Innflytelsen var større tidligere. Men han hevdet sine meninger med styrke, i brev og artikler og i direkte kontakt med landets formelle ledere. Men han var også et hverdagsmenneske med styrker og svakheter. Et framtredende trekk er det enorme engasjementet og bekymringen i forhold til sine etterkommere som ikke alltid stelte det vel til for seg. Her var utroskap og skilsmisser og økonomiske problemer. Bjørnson var velmenende aktør i sine barns liv på godt og vondt til det siste.Hoem har uten tvil bidratt til å gjenreise Bjørnson som den enestående samfunnsaktør han var i sine nærmere 80 leveår. Den informasjonsmengde han har systematisert og bearbeidet, er intet mindre enn monumental.Men her er også svakheten. «Det var ikkje eg som planla det, det var materialet som forlangte det,» skriver han som forklaring på at biografien ble minst dobbelt så lang som planlagt. Vel, slik kan man kanskje tillate seg å tenke. Men han burde tenkt mer på mottakeren av verket, leseren. Det hadde latt seg gjøre å gi et høyst fyllestgjørende bilde av Bjørnson på halvparten så mange sider. Det tilgjengelige materialet er tross alt bare råstoffet. Detaljrikdommen i bøkene er så stor at det skygger for de lange linjer. Tungleste sitater bidrar til å forsterke inntrykket av referat, mer enn bearbeidelse og analyse.Kanskje kunne både saken og markedet gjort seg fortjent til en bearbeidet og komprimert ettbinds versjon av den ultimate Bjørnson-biografien?

Artikkeltags