Godt nytt om svik

Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

SIRI HUSTVEDT Sommeren uten menn Oversatt av Bodil Engen Aschehoug

DEL

Når norskættede Siri Hustvedt skriver om klassiske tema i menneskelivet, blir det viktig litteratur. «Sommeren uten menn» handler om svik.

Den prisbelønte dikteren Mia Fredricksen har vært gift med nevroforskeren Boris i 30 år. Når Boris forlater henne til fordel for en ung, fransk kvinne som Mia bare kaller Pausen (mannen ber henne om en pause), er ydmykelsen og sorgen total. Mia vet ikke hvem hun er uten Boris. Hun får diagnosen kort psykotisk

lidelse, og rekker i løpet av psykosen og tida etterpå å venne seg til betegnelsen «gal».

I løpet av månedene Boris har Pausen sin, må Mia ikke bare akseptere sorgen over å bli forlatt. Hun må etter hvert også akseptere å gi slipp på sorgen og selvmedlidenheten. Gjennom møter med morens brokete venninner på aldershjemmet, og de utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i poesi på sommerkurset, finner hun ikke bare sitt gamle jeg, men også noe nytt.

Siri Hustvedts lesere kjenner godt den mesterlige kombinasjonen av sårhet, villskap og smertelig selvironi i fortellerstemmen. Mia blottlegger også disse skiftende stemningene. Vi forstår henne og kjenner oss igjen i henne, både når hun synker tilbake til pubertal selvmedlidenhet, og når hun handler som en godt voksen, moden kvinne.

Mias beskrivelse av Boris som «forræder, drittsekk og elskede» gir et passende bilde av hva som utspiller seg i Mias indre og ytre liv, og i «Sommeren uten menn».

Artikkeltags