Hamilton tilbake i manesjen

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Jan Guillou: «Madame Terror» Oversatt av Bente Rannveig Hansen Piratforlaget

DEL

Denne anmeldelsen kommer seint. Jan Guillous spenningsroman «Madame Terror» ble gitt ut før jul, men er minst like aktuell godt inn i det nye året. Helten gjennom en hel serie bøker, Carl (Gustaf Gilbert) Hamilton, er tilbake på arenaen. Nå som vervet sjef for den palestinske flåten. Ja, du leste riktig. Det har seg slik, i alle fall i romanen, at en palestinsk gruppe, velsignet av president Mahmoud Abbas, leier en topputstyrt og moderne ubåt av Russland. Mannskapet er både russere og palestinere, pluss altså Hamilton. Fartøyet skal brukes til å snike seg inn mot den israelske kysten der hensikten er å slå ut den israelske marinen. Mesteparten av sjøstridskreftene til Israel er nemlig samlet i havnen utenfor Haifa.

Det er Hamiltons gamle venn og kollega, den myteomspunne palestinske agenten og geriljakrigeren Mouna Husseini, som hyrer Carl. Hamilton gjemte seg i California etter at han som sjef for det svenske sikkerhetspolitiet, avrettet en rekke tystere. De som leste romanserien om Hamilton og fikk med seg epilogen «Hamlon» vil nikke gjenkjennende når de leser «Madame Terror». Sistnevnte kan selvfølgelig leses uavhengig, men fôrer oss ikke desto mindre med en rekke tilbakeblikk. Det gjør forfatteren formodentlig for å binde den tettere sammen med de tidligere utgivelsene. Det begynner å bli noen år siden den siste Hamilton-romanen kom ut. Ekstra gledelig er det derfor å se at Guillou holder koken. Jeg synes han har funnet et svært godt påskudd for å vekke den forhenværende etterretningshelten til live. «Madame Terror» lar ham heller ikke dø. Så kanskje får vi en ny runde med Hamilton. Intet vil glede Guillou-fans mer.

Opptakten til den store palestinske aksjonen er omstendelig. Forfatteren øser på med handlingsdetaljer og fakta av teknisk art. Han bruker mye av sin kjennskap til palestinsk så vel som russisk kultur og lynne i skildringen av livet på og utenfor ubåten. Fortellingen er preget av intensitet og er breddfull av dels overraskende vendepunkter.

Sjangeren har snev av samtidssciencefiction. Aktørene er de samme som rår arenaen i denne stund. Guillou er brennende aktuell nå som Hamas og Fatah har laget samlingsregjering, mens USA fortsetter å snakke om fredsforhandlinger mens det stilles krav til bare den ene parten. Forfatteren får oss også til å tenke over bruken av betegnelsen «terrorisme».

Ubåtaksjonen kan virke som fri fantasi. Det er den også på et vis. Skjønt utenfor enhver virkelighet behøver aksjoner tvinger USA til å ta palestinerne på alvor, ikke være.

Artikkeltags