Denne romanen handler ikke om Kristian Skullerud eller andre avisredaktører; den handler om miljøet rundt et magasin som publiserer kvalitetskriminalnoveller.
En av dem som skriver slike noveller, heter David Loogan ... eller heter han egentlig det på ordentlig? En ganske gåtefull mann med ukjent og uviss fortid.
En dag blir han kjent med utgiveren av et velrenommert kriminalmagasin; David skriver nemlig sjøl slike historier. De to blir venner. Og det tar ikke lang tid før han blir engasjert av utgiveren og tilbudt jobb som redaktør.
Så blir utgiveren myrdet. I alle fall blir han funnet død på gata nedenfor redaksjonslokalene i sjette etasje, der vinduet attpåtil står åpent. David har for lengst innledet et forhold til utgiverens kone. Motivet er imidlertid ikke fullt så enkelt.
Vi blir dratt inn i et intrikat spill i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet og der livet i redaksjonen og bladets krimnoveller veves sammen med spillet og forbrytelsen rundt publikasjonen og dem som på et eller annet vis har tilknytning til bladet. Her er motivene for å begå alvorlige forbrytelser, ja endog ta liv, mange.
Vi får stadig vekk tilbakeblikk i handlingen gjennom hva den enkelte deltaker i dette spillet, forteller. Og vi blir kontinuerlig konfrontert med ulike versjoner av hva som har eller kan ha skjedd.
Litt intrikat og litt innviklet blir det på tampen. Man skal lese med konsentrasjon for å holde tankene klare.
Dramaturgien sentreres mye gjennom samspillet mellom Doolan og utgiverens kone og mellom Doolan og politietterforskeren Elisabeth Waishkey.
Skrivestilen er svart, litt Raymond Chandler-aktig stemning i språk og fortellermåte, uten at vi har noen jeg-person eller spesiell helt. Romanen er Henry Dolans debut.