Hvitsnipp-narkomanens historie

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

BJØRN OLAV JAHR og OLAF OLSVIK Rus og Rolex Font forlag.

DEL

«Hensynsløst ærlig» er floskelen fra tabloidpressens forsider som passer her. «Ærlig» fordi det neppe kan være mange grumsete hemmeligheter som er utelatt i denne historien om Olaf Olsviks ferd fra suksess til bunnløs elendighet og i stor grad opp igjen. Og «hensynsløs» fordi ærligheten blottlegger både hovedpersonen og – ikke minst – alle rundt ham, familie så vel som kolleger av mer eller mindre lovløs art.

Historien er allerede kjent for mange gjennom flere avisoppslag, men går i korthet slik: Olsvik gjør rask karriere i tekstilbransjen som en uvanlig dyktig selger. Alkoholinntaket vokser i takt med suksess og arbeidspress, et tilfeldig møte på Lillehammer gir inngang til kokainets velsignede virkning, en ubetenksom lege åpner for pillenes beroligende verden mens en tvilsom kollega lar reseptene på sobril, Rohypnol og paralgin forte flyte fritt. Det blir en lang nedtur; først snarveger, deretter småkjeltringskap og til slutt skikkelige økonomiske forbrytelser, fulgt av skilsmisser og ødelagt sosialt liv. Med et pille- og narkotikaforbruk på opptil 100.000 kroner i måneden gikk det slik det måtte, med totalt sammenbrudd, dom og straff. Men Olsvik er åpenbart et menneske med ressurser utover det vanlige, og med ny kone er han i disse dager i ferd med å bygge opp en rusfri tilværelse basert på foredragsvirksomhet og et behandlingshjem i Vegårshei.

Boka er først og fremst en vekker som roper til alle som vil la seg advare om faren for å ramle ned i et rusmiddelhelvete, samt omfanget av slikt misbruk i norsk arbeidsliv. Men også en optimistisk presentasjon av helbredelsesmulighetene, her gjennom den såkalte Minnesota-modellen. Allikevel er den like mye en deprimerende beskrivelse av et miljø der penger til de grader er alle tings mål, og forbruket av så vel statussymboler som mennesker, både privat og i yrkeslivet, ligger på et vulgært toppmål.

Journalisten Bjørn Olav Jahr, som fører hovedpersonens beretning i pennen på en utmerket måte, har gjort fortellingen enda mer nært realistisk ved å intervjue og referere en rekke personer som Olsvik omtaler, og gir oss dermed deres synspunkt på hans versjon.

Artikkeltags