I krig og kjærlighet

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

ØYVIND BERG Blindedikt Kolon Forlag

DEL

I 1992 skrev Tor Ulven at Øyvind Bergs dikt er vrange å ha med å gjøre. Det er de fortsatt. Vrangere enn mange andre dikteres dikt. Oppdraget mitt lyder: Anmeld Øyvind Berg, bruk maks 1500 tegn. Stor fare for å gjøre diktene urett, altså. Det gjør jeg allerede i overskriften – I krig og kjærlighet. En slik overskrift lukter av klisjé. Det gjør ikke Øyvind Bergs dikt. Tor Ulven skrev også at Berg tilsmusser og forsøpler norsk lyrikk. Han mente det godt, og jeg forstår ham.

«Blindedikt» er Øyvind Bergs første diktsamling på ti år (han har utgitt annet i mellomtida). Diktene er fortsatt tilsmussede, og fortsatt, om jeg får lov, vakre. Et av de korte går slik: «Og den som var en flyktning / kunne bo i sin panikk. / Og den som var et gatebarn / fikk sove der vi gikk.» Den bundne formen, rim attpåtil, er på kollisjonskurs med innholdet. Diktet er liketil å lese, men helt vrangt. Flere av diktene har denne formen. De fine kjærlighetsdiktene i begynnelsen er åpnere. Siste del av boka er særlig spennende; dikt fra den fiktive kinesiske maleren Du Dei sitt univers. Disse diktene er luftige, men ikke svevende.

«Blindedikt» har variert tematikk og tone. Diktene har til felles det skarpe og kritiske forholdet til språket. Tematiske stikkord: Krig, kjærlighet, økonomi, fattigdom.

Berg må leses, og leses igjen.

Artikkeltags