Irsk, men også norsk

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

RODDY DOYLE 57% irsk Oversatt av Bjørn Alex Herrman Cappelen Damm

DEL

Roddy Doyle er tilbake med nye skråblikk på irsk væremåte og kultur.

Varm humor, morsomme skildringer, men også med en alvorlig undertone. Boka består av åtte fortellinger. Jeg lo og humret mye innledningsvis. Etter hvert ble historiene mer og mer vemodige, ja nesten litt triste og med alvor.

Doyle er her til lands kanskje best kjent for mannen bak fortellingen «The Commitments». Den ble filmatisert og ble en stor kinosuksess.

Siden kom «Snapper», også den et utrolig fargerikt innblikk i det dublinske arbeiderklassemiljøet.

Irland har endret seg en del siden da. Det har også Doyle fått med seg. Derfor tar han i denne sin n'te roman (bok) for seg det nye, flerkulturelle Irland. Derav tittelen. Vi får møte de ekte irene og deres syn på og møte med innvandringen. Nå er ikke irene lenger bare bleike i huden og røde i luggen, de er brune og til og med svarte.

I første novelle blir vi med inn i en familie der den ene datteren har invitert med seg sin nye venn. Faren mener han er en fordomsfri og romslig mann; han blant annet aksepterer at det snakkes om sex rundt bordet. Men så viser det seg at gjesten er svart!

I en annen fortelling møter vi hovedpersonen fra «The Commitments», han som startet det legendariske bandet: Jimmy Rabbitte. Nå har han kone og barn, men får det for seg at han igjen skal starte band. Men uten hvite medlemmer.

Jeg skal ikke røpe hva alle historiene handler om, men nevner at i én er vi i en skoleklasse der den nye eleven fra første skoledag blir mobbet fordi han kommer fra et annet land.

Selv om historiene på hver sine vis er morsomme, er de først og fremst tankevekkende, og kunne like gjerne vært hentet fra Norge. Vi kan lære mye av Roddy Doyle.

Artikkeltags