Leseverdig om femmila

BOK 
 Thor Gotaas

BOK Thor Gotaas Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

THOR GOTAAS Femmila Gyldendal

DEL

Er det mulig å skrive en bok på 500 sider om femmilas historie? Og er det mulig at den kan bli leseverdig? Ja, faktisk. Thor Gotaas har klart det.

Det er ett viktig forbehold: Leseren må være mer enn gjennomsnittlig interessert i ski og skihistorie. Vedkommende må også ha forståelse for Vegard Ulvangs uttalelse om at femmila er en viktig del av vår kulturarv. Mange nordmenn oppfyller disse forutsetningene.

Det ligger en nostalgisk grunnmur under boka, selv om den tar oss med hele vegen fra den første femmila ble arrangert i Oslo i 1888 og helt opp til vår tid med Petter Northug og jaktstart og det hele. Sluttkapitlet er et kampskrift for å få tilbake femmila i Holmenkollen med intervallstart og lange sløyfer, minst 16,5 kilometer. Gotaas minnes tida da en viktig del av arrangementet var folkelivet langs løypa, med knitrende bål og heiende tilskuere. Det opplevdes i fullt monn i Lillehammer i 1994, da det var 20 minusgrader om morgenen, men tusener hadde overnattet i telt ute i løypene og kanskje så mye som 100.000 kranset traseen da Smirnov tok sin gullmedalje.

Boka er full av historier fra legendariske femmilskonkurranser gjennom tidene. Morgedølen Torjus Hemmestveit vant den aller første, i en sammenhengende sløyfe med Majorstua som start – og målpunkt. Imponerende 4.26.30 gikk han på, med den tids utstyr og løypekvalitet. Han presenterer også et vell av norske og utenlandske skiprofiler. Omkring 500 navn er nevnt i boka. Mange av disse har røtter på våre trakter, fra Arne Rustadstuen og Ole Stenen, via Halfdan Kluften og Erling Steineide til Erling Jevne. Og ikke minst: boka er tilegnet Oddmund Jensen – «han som kunne mest om langrenn».

Boka setter skihistorien inn i et samfunnsperspektiv og får fram idrettens viktige rolle som identitetsskaper. Sosialhistorie er her også, gjennom skildringen av hvilke kår mange av de beste ut-øverne kom fra. Hvilke krefter måtte de ikke mobilisere for å kunne leve ut sin besettelse for å konkurrere på ski. Gotaas trekker de lange linjer i utviklingen av utstyr, teknikk, kosthold, trening, penger. Spennet er stort fra Hemmestveit til Northug.

Gotaas har samlet en imponerende mengde stoff, fra norske og utenlandske kilder. De fleste lesere vil nok føle at noen avsnitt er mindre interessante. Det er ikke overvettes spennende å lese om ukjente, finske langrennsløpere. Men da er det mulig å lese litt på skrå, slik boka er oppbygd.

Gjennomgående har Gotaas et driv og engasjement i framstillingen som trekker med seg den skiinteresserte leseren gjennom de 500 sidene.Så konklusjonen er: Et imponerende verk.

Spennet er stort fra Hemmestveit til Northug.

Artikkeltags